Luther får en beskytter

6.	Luther får en beskytter

Flukten fra Augsburg	Vennene til Luther overbeviste ham om at det ikke var til noen nytte at han ble værende i Augsburg. Han burde snarest mulig komme seg bort og i sikkerhet i Wittenberg. Planen om å reise måtte holdes strengt hemmelig, for han var omgitt av fiender som planla å utrydde ham. Øvrigheten hadde gitt ham en fører, og før daggry forlot de byen i hemmelighet til hest. Med bange anelser red de gjennom de mørke, folketomme gatene. De kunne når som helst bli oppdaget av fiender og stoppet. De kom til en liten port i bymuren. Den ble åpnet for dem og de slapp gjennom. Da flyktningene først var trygt utenfor bymuren, skynde de seg enda mer for å komme i sikkerhet. Da legaten fikk greie på at Luther hadde reist, var han utenfor forfølgernes rekkevidde. Legaten ble både forbauset og sint over at byttet hadde unnsloppet.
Kurfyrsten av Sachsen Fredrik 3. den vise	I sinne skrev legaten til kurfyrst Fredrik av Sachsen. Han kom med bitre fordømmelser over Luther og forlange at kurfyrsten enten skulle sende reformatoren til Rom eller utvise ham fra Sachsen. Da Luther ble gjort kjent med anklagene, skrev han til kurfyrsten og krevde at legaten eller paven, ut fra Den hellige skrift, måtte vise at han tok feil. Samtidig forpliktet han seg høytidelig til å gi avkall på sine læresetninger dersom det kunne bevises at de var i strid med Guds Ord. Fredrik den vise hadde ennå bare lite kjennskap til hva de reformerte trodde. Men svaret fra Luther som bar preg av oppriktighet, klarhet og kraft, gjorde sterkt inntrykk på ham. Kurfyrsten bestemte seg for å stå som Luthers beskytter inntil kirken eller andre hadde bevist at reformatoren svevde i villfarelse. I sitt svar til legaten, skrev kurfyrsten at det var uventet at noen skulle forlange av Luther at han skulle tilbakekalle noe uten at han var blitt overbevist om at han hadde tatt feil. Ingen av de lærde menn i fyrstedømmet hadde ennå informert kurfyrsten om at Luthers lære var ugudelig, antikristelig eller kjettersk. Videre avslo han kravet om å sende Luther til Rom eller å utvise han fra Sachsen.
Moralsk forfall og behovet for vekkelse	Kurfyrsten hadde lagt merke til at det hadde funnet sted et moralsk forfall i samfunnet. Han så behovet for en moralsk reform dersom de skulle unngå innviklede og kostbare tiltak for å hindre kriminalitet og forbrytelser. Han så at det arbeidet Luther gjorde for å vekke folks samvittighet slik at de omvende seg til Gud, nettopp ville stoppe det forfallet han så omkring seg og spare staten for store utgifter. Kurfyrsten gledet seg i hemmelighet over den gode påvirkningen Luthers lære hadde på folk og kirke.
Oppsving ved universitet i Wittenberg	Bare ett år etter at Luther hadde slått opp tesene sine på døren til slottskirken, hadde strømmen av pilegrimer til relekviene kirken avtatt betraktelig. Romerkirken hadde mistet både tilbedere og offergaver. Men kurfyrsten hadde også lagt merke til at Luther hadde stor framgang som professor ved universitet. Tilstrømningen av studenter hadde økt veldig. Det kom ikke bare studenter fra Tyskland , men de kom fra hele Europa fordi Luthers skrifter hadde vakt ny interesse for Bibelen over alt hvor de ble lest. Følgelig ble Wittenberg et senter for bibelforsking og Wittenberg ble satt på verdenskartet.
Luther avslører mer og mer	Luther var fremdeles infiltret i mange ubibelske læresetninger, og etter hvert som han sammenlignet Guds Ord med de pavelige dekreter og konstitusjoner, ble han fylt med forundring. Kristus og evangeliet ble satt i et så grelt og falskt lys at han ikke riktig viste om paven var selveste Antikrist eller ei. Til tross for dette, forsvarte Luther fremdeles romerkirken og tenkte aldri på å forlate den. Men Rom på sin side ble mer og mer forbitrer over Luthers avsløringer og angrep, og var helt innstilt på å drepe ham. Det ble endatil sagt at den som drepte Luther ikke gjorde noen synd. En dag kom det en fremmed mann som hadde gjemt en pistol under klærne, bort til Luther og spurte hvorfor han gikk alene. "Jeg er i Guds hånd," svarte Luther. "Han er min styrke og mitt skjold. Hva kan et menneske gjøre meg?" Da den fremmede hørte dette, sperret han opp øynene, bleknet og forsvant i en fart.
Oppropet til keiseren og den tyske adel	I et opprop til keiseren og den tyske adelen, oppfordret Luther til en reformasjon innen kristenheten. Blant annet pekte han på hvor mye mer pomp og prakt paven - Kristi vikar - omgav seg med enn noen keiser eller fyrste kunne oppvise, og hvordan dette stod i grell kontrast til det enkle og spartanske livet Jesus og apostlene førte. Han uttrykker også bekymring for undervisningen ved de universitetene som forsømmer å arbeide iherdig med studier i Den hellige skrift for å innprente den i hjertene til de unge. Han vil ikke tilråde noen å sende barna sine til et universitet som ikke har satt Bibelen i høysetet, for enhver institusjon som forsømte dette, måtte bli fordervet.
Folket bifaller reformtanken	Oppropet ble spredt som ild i tørt gress og gjorde et sterkt inntrykk på folk. Hele landet var opptatt av det og store flokker sluttet seg til reformtanken. Dermed fikk Luthers motstandere et enda sterkere ønske om hevn, og de oppfordret paven til å ta avgjørende forholdsregler mot ham.

7. Rom går til nye angrep mot Luther