4. Til kamp mot avlatshandelen

 

Kjøpe eller
tilgivelse?
Salg av avlatsbrev

Da Luther forkynte fri syndsforlatelse, kom dette i konflikt med det katolske systemet med skrifting, bøter og avlat. Disse læresetningene passet like lite sammen som lys og mørke. Det ene må vike for det andre. Å forkynne og forsvare det ene er ensbetydende med å angripe det andre.

Romerkirken hadde gjort syndstilgivelse til en handelsvare som kirken hadde store inntekter fra. Da det ble behov for store pengesummer for å bygge St. Peterskirken i Rom, ga Pave Julius II tillatelse til å selge avlatsbrev til inntekt for krikebyggingen.

For pengene folk betalte i avlat for syndene sine, skulle det bygges et tempel der en kunne tilbe Gud - jo mer ugudelighet og synd, jo mer penger til det hellige.

Da hadde ikke paven regnet med at det var en rettskaffen mann i Wittenberg som hadde oppdaget sannheten i Bibelen om at Gud gir syndere tilgivelse gratis. Luther angrep ikke paven eller kirken som sådan. Det var først og fremst måten salget av avlatsbrevene foregikk på som fikk Luther til å reagere.

Tetzel driver handel med avlatsbrev Avlatshandleren Tetzel

Den tidligere straffedømte embetsmannen Tetzel - som av en eller annen grunn slapp å sone straffen - ble utnevnt til å lede avlatshandelen i Tyskland. Han skulle ivareta pavens samvittighetsløse business med synd og tilgivelse.

Folk var uvitende og overtroiske, og de var et lett bytte for den frekke og samvittighetsløse Tetzel. Han kom med de mest skrikende usannheter og fortalte de vidunderligste historier om hva avlatsbrevene kunne gjøre for dem.

Hadde folk hatt Bibelen, kunne de lett ha avslørt svindelen. Men all lesing fra Bibelen foregikk på latin, og kirken var best tjent med at folk ikke hadde Bibelen. Folks uvitenhet ga kirkens ledere makt og rikdom.

Når Tetzel nærmet seg en by, kom først et sendebud til byen og ropte ut: "Guds og den hellige faders nåde er ved deres porter." Og folk strømmet til som om det var Gud selv som kom.

Tetzel gikk opp på prekestolen i kirken og lovpriste avlaten som Guds kostelige gave. Han erklærte at i kraft av hans avlatsbrev ville alle de syndene som kjøperen sener måtte ønske å begå, bli tilgitt. Det var ikke engang nødvendig å angre sin synd.

Han utnyttet også kirkens lære om at de døde pines i skjærsilden. Han sa at avlaten endatil kunne frelse de døde.

"Når pengene i kisten klinger,
straks sjelen ut av skjærsilden springer"

Folk kjøpte avlat for de døde i skjærsilden

Og Tetzel solgte tusener av avlatsbrev som varmt hvetebrød. Hvorfor skulle folk omvende seg og overvinne synden, når de enkelt og greit kunne kjøpe frelse?

Flere er imot avlatshandel Det var flere lærde og fromme menn innen kirken som tvilte på læren om avlat. Det var ikke i samsvar med Guds ord, og det var fornuftsstridig. Men ingen av de geistlige våget å kritiser eller bekjempe den tvilsomme handelen.

Men blant vanlige folk var det noen som begynte å bli urolige og tvilrådige. Mange spurte om ikke noen snart ville stoppe den åpenbart betenkelige måten å få syndsforlatelse på.

Luther vil ikke godkjenne -

Tetzel raser!

Luther var fremdeles en streng og trofast katolikk, men han ble skremt av det han så. Folk kom også til ham med avlatsbrevene og ville ha syndsforlatelse, ikke fordi de egentlig angret det de ville ha syndsforlatelse for, men fordi de forventet å få syndsforlatelse fordi de hadde kjøpt avlat.

Folk ble forlegne da Luther nektet å gi syndsforlatelse på grunnlag av avlatsbrevene, og de gikk tilbake til Tetzel og klagde. Noen var modige nok til å forlange pengene tilbake.

Tetzel ble rasende og kom med de verst tenkelige forbannelser. Han tente bål på torvene og erklærte at han hadde fullmakt fra paven til å brenne alle kjettere som våget å sette seg opp mot hans hellige avlat.

Luther taler imot avlat Luther tok nå opp spørsmålet om avlat i prekenene sine selv om han derved satte en ordning som paven hadde bestemt, i et dårlig lys.

Han talte om syndens onde vesen og lærte tilhørerne at det er umulig for noe menneske å gjøre noe selv for å minkse syndens konsekvenser eller for å unngå dens straff.

Omvendelse til Gud og tro på Kristus er det eneste som kan frelse synderen. En kan ikke kjøpe Kristi nåde. Den er en ufortjent gave.

Han rådet folk til ikke å kjøpe avlat. Han fortalte hvordan han selv hadde forsøkt å oppnå frelse ved hjelp av bot og ydmykelse, og han forsikret dem at det bare var ved tro på Kristus og ved å se bort fra seg selv en kunne finne fred og glede.

95 teser mot avlat

21. okt. 1517

Tetzel fortsatte sin avlatshandel som før, og Luther fant ut at han måtte gjøre noe mer effektivt, noe som ville bli lagt skikkelig merke til.

I slottskriken i Wittenberg var det mange relikvier. På visse dager ble disse vist fram for folk, og det ble gitt full syndsforlatelse til alle som da besøkte kirken og skriftet. Av den grunn kom det en mengde folk til kirken på disse dagene.

Luther slår opp 95 teser på slottskirken i Wittenberg

"Alle helgens dag" var en av de viktigste av disse dagene. Dagen i forveien blandet Luther seg med folk som alt var på vei til kirken.

21. oktober 1517 slo Luther opp 95 teser - setninger - på døren til slottskirken i Wittenberg.

Han erklærte seg villig til å forsvare tesene på universitetet neste dag overfor enhver som ville angripe dem.

Det var ganske vanlig på den tiden å gjøre kjent sine meninger på denne måten. Dette var innledningen til en debatt omkring temaet.

Reaksjonen på tesene Setningene tiltrakk seg alminnelig oppmerksomhet. De ble lest om og om igjen og gjentatt over alt. Det ble stor oppstandelse på universitetet og i hele byen

I tesene påviste Luther at makten til å gi syndsforlatelse og til å ettergi straff for synd, aldri var blitt overdratt til paven eller til noe annet menneske.

Han skrev at hele prosjektet var en listig komedie som hadde til hensikt å skaffe til vei penger på bekostning av folks overtro.

Luther hadde forsøkt å få i gang en diskusjon, men ingen våget å ta imot utfordringen.

I løpet av få dager var innholdet av tesene og de spørsmålene de reiste, blitt kjent over hele Tyskland. Og på bare noen uker hadde de nådd utover til hele kristenheten takket være boktrykkerkunsten.

Slottskirken i Wittenberg

Mange katolikker som søkte Guds nåde, tok imot tesene med takknemlighet. Endatil fyrster og myndigheter gledet seg i hemmelighet over at det skulle bli satt en bremse på kirkens makt. Kirken hadde nemlig gitt seg selv makt og myndighet til å underkjenne alle andre myndigheter.

Luther får fiender Men folk flest som ikke visste stort annen enn det som var overtro, ville gjerne fortsette å leve som før. Læren om avlat passet dem utmerket. Nå som trygghetsfølelsen som avlatet hadde gitte dem, var borte, ble de temmelig bestyrtet.

Geistlige som hadde hatt gode inntekter på folks utsvevende liv og behov for avlat, så plutselig at inntektene deres kunne svikte katastrofalt. De kom sammen for å slå ring omkring sine påstander, og Luther fikk plutselig mange bitre fiender.

Luther så det som sin oppgave å forsvare paven mot avlatskremmernes forvrenging av botslæren. Læren om avlat måtte begrunnes i Bibelen og kirkefedrene, hevdet Luther - hvis ikke måtte den forkastes.

Men i praksis fratok Luther paven råderetten over skjærsilden.

Da Luther senere forstod at paven sluttet seg til læren om kirkens skatt, ble han rystet, og hevdet at pavedømmet var selveste djevelens rike.

Luther hadde ikke forutsett de enorme konsekvensene tesene skulle få. Han ønsket kun å rense kirken for usannhet og fylle den med sann gudsdyrkelse.

Han hadde ikke regnet med å komme i opposisjon til kirken. Først året etter forstod Luther selv hva som hadde skjedd, for tesene ble opptakten til å fornekte den kirkelige autoritet og til bruddet med pave og keiser.

En storm av motstand Luther ble både forvirret og forskrekket over følgene av tesene han hadde skrevet. Han var overbevist om at det var både sant og riktig det han skrev, men han var ikke glad for følgene det fikk.

Han hadde vært sikker på at folkets ledere både innenfor kirken og i skolene ville ta godt imot reformene, for oppmuntringen fra menn i høye stillinger hadde gitt håp om det.

Han ble anklaget for å være innbilsk og hovmodig, men han viste til at andre som hadde komme med nye tanker, hadde blitt beskyldt for det samme. Det hadde skjedd både med Kristus og martyrene.

Luthers motiver ble trukket i tvil og forvrengt av motstanderne. De spottet ham og tilla ham skitne karaktertrekk.

Trusselbilde:

Økonomisk ruin.

Tap av makt.

Mange høytstående menn både i kirken og staten var overbevist om at han hadde rett i det han sa. Men de innså snart at det ville skje store forandringer dersom disse sannhetene skulle bli godkjent.

Å opplyse og reformere folket ville faktisk være det samme som å undergrave romerkirkens autoritet, og pengestrømmen til skattkamrene ville stoppe opp. Den overdådighet og luksus de pavelige lederene levde i, ville ta slutt.

Hvis folk ble lært opp til å tenke og handle som ansvarlige individer, slik at de ventet frelse bare fra Kristus, så ville det ta knekken på pavetronen.

Det ville få negative konsekvenser for deres egen myndighet. Derfor begynte de å motarbeide Luther og hans arbeid for å reformere kirken.

Luther blir alene Luther ble en ensom og motløs mann som hadde verdens sterkeste makter mot seg. Men det å føle seg alen og forlatt var ingen ny erfaring for ham. Han hadde kommet seg gjennom slike kriser tidligere.

Når all menneskelig støtte sviktet, vendte han seg til Gud. Luther ba mye og fikk visshet for at han trygt kunne stole på Guds makt.

Bibelen er Luthers våpen Når motstanderne til Luther argumenterte med å viste til pavens autoritet og bestemmelser eller til kirkefedrene eller til kirkens skikker og overleveringer, møtte han dem med Bibelen - bare med Bibelen. Her møtte de argumenter som de ikke kunne motbevise.
Drep Luther! De stod maktesløse overfor Luther med Bibelen. Derfor anklagde de han for kjetteri og ville ikke la han leven en eneste dag til. De forlange at det skulle reises et skafottet umiddelbart. Å la Luther leve, betraktet de som høyforræderi mot kirken.
Folk våkner Men mens de mektige raste, vekket stormen omkring Luther tenkende mennesker over hele Tyskland. De leste det han hadde skrevet - også prekenene som ble gitt ut skriftlig. Folk ble mer og mer opplyst om sannhet og bedrageri. Litt etter litt ble tilliten til kirkens former, prosesjoner og ritualer svekket.

Fordommene mot det Luther la fram, avtok, og det begynte å utvikle seg en levende tro blant folk.

Luther brukte Bibelen for å teste ut hver læresetning og påstand for å undersøke om de holdt mål i forhold til Guds Ord. Dette likte folk. De som var oppdratt til å gå til presten i alle religiøse anliggender, lærete å henvende seg direkte til Gud gjennom bønn og tro.

Forrige


 

 


 

5. Rom går til kamp mot Luther

Neste