Kirkeårets liturgiske farger

Hver periode i kirkeåret har sin spesielle farge som understreker helligdagens budskap. Fra ca 1200 ble det vanlig med følgende liturgiske farger:

HVITT - gledens, lysets og renhetens farge minner oss om Kristi rettferdighet.

Brukes i juletiden (ikke 2. dag), påsketiden, ved vigsel og kan brukes ved konfirmasjon.

Hvite dager er: 1.juledag, nyttårsaften, nyttårsdag, Kristi åpenbaringsdag, St.Hans/Jonsok, fra 1.påskedag til 6.søndag etter påske, Maria Budskapsdag, Allehelgensdag.

RØDT - Åndens og martyrenes farge, som står for ild og blod, er også kjærlighetens farge.

Røde dager er: 2.juledag (Stefanusdagen), Pinseaften til 2.pinsedag, aposteldagen og Olsok.

FIOLETT- botens og angerens farge. Vi bruker den spesielt i advent og fastetid.

Fiolette dager er: Adventtiden, fastetiden, skjærtorsdag, langfredag (kan også bruke svart) og Bots-og bededag.

GRØNT - nøytral farge i kirkeåret, men også vekstens og håpets farge.

Grønne dager er: 1.søndag etter Kristi åpenbaringssøndag til søndag før faste (fastelavenssøndag), 1. mai, 17.mai, 1.søndag etter pinse til siste søndag i kirkeåret, Høsttakkefest.

SVART - denne fargen kan også brukes langfredag (se også fiolett)