Dette er
Israels folkets stamfedre. I følge Bibelens tidstabell levde de ca. 1800 -
1700 f. Kristus. Disse var nomader, bodde i telt, flyttet ofte og
rikdommen deres ble målt i buskap og tjenere.Kvinnene var mannens eiendom
og medhjelper, og hennes fremste oppgave var å være kone og mor.
ABRAHAM
er den første av stamfedrene. Han er gift med Sara , som
får sønnen Isak på sine gamle dager. I 1. Mosebok kap.12 står det hvordan
Abraham blir kalt til å forlate sitt land. Senere i kap.17 velsigner Gud
ham og inngår en pakt med Abraham. Pakten sier at Gud skal være Abrahams
Gud, og folket Guds utvalgte folk. Dersom de holdt pakten, så skulle
Kanans landet tilhøre folket for evig.Paktstegnet var å omskjære alle
guttebarn når de var 8 dager gamle.
ISAK,
Abrahams sønn får tvillingsønnene Esau og Jakob med
Rebekka. Jakob lurer til seg førstefødselsretten sin fra Esau,må først
flykte på grunn av broren, men de blir senere venner igjen.
JAKOB
blir gift med Lea og Rakel og får 12 sønner og et ukjent
antall døtre. Disse 12 sønnene er starten på Israels tolv stammer. Staten
Israel er i dag oppdelt i landområder som har navn etter disse tolv
sønnene.
JOSEF,
Jakobs nest yngste sønn blir farens kjæreste sønn. Dette
skaper misunnelse hos brødrene som selger ham som slave til Egypt. Etter
mye dramatikk havner han som faraos nestkommanderene. På grunn av
hungersnød kommer Jakob og resten av familien flyttende til Egypt. Først
kommer de som gjester men i løpet av 400 år endrer forholdene seg, og på
Moses tid er de slavearbeidere.
Josefs historie kan du lese i 1.Mosebok kap. 37 t.o.m
kap.50