KATEKISMEFORKLARINGER I NORGE

1737	Erik Pontoppidan (1698-1764) Sandhed til Gudfrygtighed, Udi En eenfoldeig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring Over Sal. Doct. Mort. Luthers Liden Catechismo, Indeholdende alt det, som den, der vil blive salig, har behov, at vite og giøre. Kiøbenhavn 1737.	Denne forklaring bygget i stor grad på Philip Jakob Spener: Einfältige Erklärung der christlichen Lehre nach der Ordnung des kleinen Katechismus Luthers in Fragen und Antworten verfaßt und mit nötigen Zeugnissen der Schrift bevähret, Frankfurt 1677. Pontoppidans forklaring gjennomgikk Luthers lille katekisme i 759 spørsmål og svar, mot Speners 1283. Sammenlignet med Speners forklaring var teksten redusert til ca 30%. Pontoppidan kunne på denne bakgrunn med rette hevde at hans utgave var rimelig kort. Pontoppidans forklaring er blitt utgitt helt opp til vår egen tid. Det er registrert mer enn 100 utgaver eller opptrykk av den fullstendige utgave, senest en utgave i 2005.
1771	Peder Saxtorph (1730-1803) Udtog af Doct. Erich Pontoppidans Forklaring til de Eenfoldiges Nytte uddraget af P. Saxtorph. Kiøbenhavn 1771.	Denne forklaring er, som overskriften sier, et utdrag av Pontoppidan. Innholdet er omtrent halvert og antall spørsmål redusert til 541. Også det viktige tillegget om frelsens orden (Ordo salutis) hos Pontoppidan var borte. Denne utgave synes bare å ha vært i bruk en kort tid på slutten av 1700-tallet.
1785	Peder Saxtorph / Anonym utgiver Udtog af Dr. Erich Pontoppidans Forklaring, til de Eenfoldiges Nytte. Nyt forøget og forbedret Oplag. Kiøbenhavn, 1785.	Dette er den utgave som på 1800-tallet gikk under Saxtorphs navn. Utgiveren er anonym. Den hadde 602 spørsmål og teksten var utvidet med ca 30% i forhold til Saxtorphs egen utgaven av 1771. Pontoppidans tillegg om frelsens orden var også kommet inn igjen. Dette er totalt sett den mest brukte utgave av Pontoppidan på 1800-tallet. Med mindre språklige justeringer kom den ut også parallelt med de nye forklaringer fra 1840-tallet av.
1791	Nicolai Edinger Balle (1744-1816) Lærebog i den evangelisk-christelige Religion.Kbh. 1791.	Dette er en av flere nye og "moderne" utgaver som skulle erstatte Pontoppidan. Den slo gjennom i Danmark og gav Pontoppidan avløsning der, men ikke i Norge. Boken kom i bruk også hos oss, men kunne ikke utkonkurrere Pontoppidan. I tiden som fulgte kom det også en rekke andre alternative forklaringer. I omfang svarte de fleste til det utvidede Uttog (1785).
1806	Søren Georg Abel (1772-1820) Religions-spørgsmaal med Svar, indrettede efter de unges Fatte-evne. Kbh. 1806.	Læreboken er rasjonalistisk preget, men i moderat form. Den er av de kortere og har 336 spørsmål og svar. Boken kom i 6. opplag 1816. Boken har dermed hatt en viss utbredelse.
1826	Jacob Andreas Wille (1777-1830) Spørgsmål til Dr. Morten Luthers katekismus med tilføyede Anmærkningeraf Jacob Andreas Wille, Sognepræst for Nøtterøe og Tjømøe.Christiania 1826.	Denne utgave kom i en kortere og en større utgave. Den er forholdsvis fri i forhold til Pontoppidan. Førsteutgaven hadde 778 spørsmål, og omfattet hele 181 sider. I virkeligheten var denne bok større enn den gamle Pontoppidan, men den inneholder en stor del anmerkning til hjelp for læreren. Den kortere utgave hadde omtrent samme antall spørsmål, men var ikke utstyrt med anmerkninger.
1836	Nicolai Wergeland (1780-1848) Lærebog i den ev. luth. Religion. Efter Luthers Katekismus og Pontoppidans Forklaring. Christiania 1836.	Denne utgaven kom i noen få opplag. Den hadde 836 spørsmål og svarte omtrent til den fullstendige Pontoppidan i omfang.
1840	Fredrik Rode (1800-1883) Forklaring til Dr. M. Luthers Catechismus en kortfattet Omarbeidelse af Pontoppidans Forklaring ved Fr. Rode Sogneprest til Gjerpen. Skien 1840.	Denne utgaven er kanskje det eneste alvorlige forsøk på å få til en kort forklaring. Den er på 79 små sider og har 319 enkle spørsmål. Teksten utgjør ikke mer enn ca 50% av Saxtorph (1785). Den ser imidlertid ikke ut til å ha fått noen utbredelse.
1843	Kommitéen av 1839 Udtog af Dr. Erich Pontoppidans Forklaring, omarbeidet af en dertil naadigst nedsat Commission. Autoriseret udgave. Christiania 1843.	Dette er den såkalte omarbeidede eller Wexelske forklaring. Denne utgave ble utarbeidet av en komité (1839-1843) som besto av: Professor C.N. Keyser (1798-1846), lektor J.M.P. Kaurin (1804-1863) og kateket W.A. Wexels (1797-1866). Utgaven fikk 639 spørsmål og beholdt det gamle tillegg om frelsens orden, om enn i bearbeidet form. Meningen var at den skulle erstatte de andre forklaringene som var i bruk. Utgaven møtte voldsom motstand og ble anklaget for å være grundtvigiansk. Anklagene rammet i særlig grad Wexels. Den kom i nye opplag helt til slutten av 1800-tallet.
1844	Knud Gislesen (1801-1860) Dr. Morten Luthers liden Katechismus tilligemed Henviisning til bibelske Fortellinger og med tilføiede Psalmer og Anmærninger, udgiven af Knud Gislesen, Præst og Seminarielærer. Christiania 1844.	Denne forklaringen er nokså utførlig og rommer både det elevene skal lære og veiledning og hjelp for læreren. Først og fremst var forklaringen utformet med tanke på seminaristene på Asker Seminar, der Gislesen underviste. Han anvender en del kateketiske spørsmål, men spørsmålsformen er ikke gjennomført. Den kom i 4. utgave 1855 og rommet da VIII+144s.
1845	August Theodor Bull (1809-1882) Udtog af Dr. Erich Pontoppidans Forklaring, med enkelte Forandringer udarbeidet efter den af en naadisgst nedsat Commission i Aaret 1844 udgivne Omarbeidelse, af A. T. Bull, Chordegn i Arendal og Lærer ved Middels og Realskolen sammesteds. Arendal 1845.	Denne forklaring er av interesse fordi den synes å være det første forsøk på å finne frem til en forbedring av kommisjonens utgave. Bulls forklaring har 586 spørsmål og tillegget om frelsens orden. Boken er på 140 sider.
1860	Peter Andreas Jensen (1812-1867) Christelig Børnelærdom, fremstillet i Spørgsmaal og Svar efter Luthers lille Katechismus ved P. A. Jensen, Stiftsprovst og Sognepræst ved vor Frelsers Menighed i Kristiania. Kristiania 1860.	P. A. Jensens forklaring er på 115 sider, med 344 nummererte spørsmål. I tillegg hadde han ca 230 unummererte spørsmål. Forholdet mellom de nummererte og de unummererte spørsmål angir to nivå eller faser i katekismeundervisningen. Utgaven har ellers en rekke henvisninger til fortellingsstoffet fra bibelhistorien, noe som ikke var vanlig. Boken sammenfatter forfatterens erfaringer fra flere års virksomhet som lærer i kateketikk ved det nye praktisk-teologiske seminar i Oslo (1849-1859).
1864	Harald Ulrik Sverdrup (1813-1891) Udtog af Dr. Erich Pontoppidans Forklaring (Udgaven af 1843 med en deel Forandringer) ved H. U. Sverdrup, Sogneprest til Balestrand. Christiania 1864.	Dette er, som overskriften sier, en bearbeidet utgave av den såkalte Wexelske forklaring. Denne første utgave hadde 627 spørsmål og tillegget om frelsens orden. I senere, noe bearbeidede utgaver, ble antallet spørsmål redusert til 624. Den ble autorisert 1865 og synes å ha vært den mest brukte i tiden frem mot 1890. Den kom i 23. opplag 1911. Den ble oversatt både til engelsk (1882?) og samisk (1873).
1866	Volrath Vogt (1817-1889) Forklaring af Luthers lille Katekismus efter Pontoppidan af Volrath Vogt, Overlærer ved Kristiania Katedralskole. Kristiania 1866.	Også den kjente bibelhistorieforfatter, Volrath Vogt, utgav en forklaring. Den hadde 507 spørsmål (senere utvidet til 515) og kom i sitt 6. opplag 1884.
1877	Lor. W. Schønheyder (1807-1890), O. Jensen (1834-1915) Kort Udvikling af Doktor Morten Luthers Lille Katekisme, fremstillet i Spørgsmaal og Svar tillige med Bibelsprog og Anmærkninger. Et forsøg ved Lor. W. Schønheyder, Sognepræst og O. Jensen. Christiania 1877.	Denne utgave representerer en av dem som ikke maktet å slå gjennom, men som var aktuell helt fra 1850-tallet av. Det første forsøk ble lagt frem av Schønheyder allerede i 1859. I 1876 det det offentliggjort et foreløpig utkast til den utgave som er angitt over. Dette arbeidet skjedde i samarbeid med overlærer O. Jensen. Forklaringen ble av disse to bearbeidet flere ganger senere. Den ble innlevert til konkurransen i 1882, og enda en revidert utgave, nå av Jensen alene, ble autorisert i 1892. Utgaven av 1877 har 308 spørsmål og et tillegg med "Kort Oversigt over Menneskeslægtens Forhold til Gud." Utgaven av 1892 hadde 276 spørsmål.
1884	Konkurransen av 1882. Det kom inn 21 forslag til ny forklaring. Komitéen publiserte 13 av disse.	Konkurransen ble vunnet av Oluf Saxe (1838-1889) som fikk i oppdrag å bearbeide sitt utkast for endelig autorisasjon. Saxe døde imidlertid før han ble ferdig og arbeidet ble overtatt av Bang. Hans forklaring kom 1890.
1890	Anton Christian Bang (1840-1913) Forklaring over Dr. M. Luthers lille katekisme. Af Dr. A. Chr. Bang. Kristiania 1890.	Dette er den første av de nye forklaringer som ble autorisert etter departementets konkurranse i 1882. Den hadde 280 spørsmål. Bangs forklaring ble utgitt i ny utgave ved Gustav Dietrichson så sent som 1950.
1891	Torger Tananger (1842-1919) I Jesu navn. Dr. M. Luthers katekisme udlagt i spørsmaal og svar til undervisning for de unge om veien til salighed. Efter dr. E. Pontoppidan. Anden (kortede) udgave. Kristiania 1891.	Denne utgave kom i flere opplag. De første utgavene var utgitt anonymt, men i en utgave i 1910 er forfatterens navn nevnt. Den sist nevnte var på 64 sider og hadde 139 spørsmål. Utgaven er lett kjennelig på vignetten: Kom børn! hør mig, Herrens frygt vil jeg lære eder. Slm 34,12. Senere utgav Tananger ut en utførlig kommentert utgave av sin forklaring: Vor Børnelærdom efter Luthers lille Katekisme for ældre og yngre i Skole og Hjem. Den kom først som 10 småhefter (1904-1906) og så i en samlet utgave Kristiania 1906.
1892	Thorvald Klaveness (1844-1915) Forklaring over Luthers lille katekisme af Thv. Klaveness. Kristiania 1892.	Forklaringen var kortere enn Bangs. Den hadde 289 spørsmål og ble mye brukt. En utgave i 1948 oppgir det samlede opplagstallet så langt til 523.000.
1892	Niels Jacob Jensen Laache (1831-1892) Forklaring over Luthers lille katekismus. (Efter Pontoppidans Sandhed til gudfrygtighed). Af N. J. Laache. Kristiania 1892.	I løpet av 1890-tallet ble flere forklaringer autorisert . En av dem som fikk et visst gjennomslag var Laaches. Den var på 70 sider, og hadde 298 spørsmål, samt tillegg med "Nogle henvisninger til bibelen og nogle andre oplysninger." Denne utgave kom i sitt 20. opplag 1953.
1892	Peter Blom (1828-1912) Kort forklaring over Dr. M. Luthers lille katekisme. Ved P. Blom, sogneprest. Kristiania 1892.	Dette er en av de mindre brukte blant de nye forklaringer. Den var på 63 sider og hadde 257 spørsmål.
1893	Harald Ulrik Sverdrup Forklaring over Luthers lille katekisme. (Efter dr. Erich Pontoppidan.) Ved H. U. Sverdrup, fhv. Sogneprest til Balestrand. Forkortet udgave. Kristiania 1893.	I denne utgaven ble den gamle Sverdrup kortet ned til 388 (senere 387) spørsmål. Tillegget om frelsens orden ble beholdt. Sønnen Jakob Sverdrup var ansvarlig for forkortelsene. I 1932 kom denne utgave i sitt 21. opplag.
1897	Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845-1899) Forklaring over Luthers lille katekisme af J. R. Sverdrup. (Sogneprest H. U. Sverdrups katekismeforklaring omarbeidet og forkortet. Kristiania 1897.	Denne utgave er som oftest bare omtalt som Jakob Sverdrups forklaring. Den bygger på farens arbeid, men er omarbeidet på en rekke punkter. Den hadde 286 spørsmål og er omtrent på størrelse med den andre nye forklaringene.
1901	Forklaring til Luthers litle katekisme / av J.R. Sverdrup ; umsett til landsmaal av Per Riste. Kristiania : Dybwad, 1901.	Utgaven 1921 er 13. opplag.
1916	A. M. Corneliussen (1852-1916), Olaf Ellefsen (1857-1917) Dr. Martin Luthers lille katekismus. Med retledende overskrifter for undervisningens gang, bibelhistoriske henvisninger og bibelsteder. Ved A. M. Corneliussen, skoleinspektør ved Kristiania folkeskole og Olaf Ellefsen, overlærer ved Kristiania folkeskole. Kristiania 1916.	Dette er egentlig en katekismeutgave, men både bibelstoff og salmevers er lagt inn i selve katekismen i samsvar med kravene for den nye undervisningsplanen for kristianiaskolen. Det kom etter hvert flere katekismeutgaver av denne typen. I tillegg hadde man rene utgaver av Luthers lille katekisme med salmer og annet tilleggsstoff til slutt. Det var disse utgavene som etter hvert tok over holdt seg lengst i skolen. I etterkrigstiden brukte man helst bare Luthers lille katekisme med tillegg.
1918	Dr. M. Luthers litle katekisme : med barnelærdomsvisitas og kristelege spursmaal og svar for dei som gjeng til Herrens bord og sentensar av Guds ord / autorisert utgaave ved H.U. Sverdrup ; umsett til landsmaal av Per Riste.	Ny utgave 1930.
1923	Fredrik Klaveness (1865-1942) og Henrik Kaarstad (1865-1927) Kristenlæren på dåpspaktens grunn - troen, lydigheten, bønnen, nadverden - for skolen. Bergen 1923.	Også denne lærebok er av katekismetypen, men stoffet er brutt om og man har tatt et stort skritt i retning av en ny type lærebøker i kristendomskunnskap.
1925	Forklåring til Luthers litle katekisme / av J.R. Sverdrup ; umsett til landsmål av Per Riste. - Ny gjenomsedd og umvølt utgåve.
1939	Sverdrups forklåring til katekisma etter Martin Luther / omarbeidd av M.R. Dæhlin ; med arbeidsoppgåver. Oslo : Dybwad, 1939.	Dette er en omarbeidet og forkortet utgave av Sverdrups forklaring fra 1897. 77s. Den kom i et nytt opplag 1940.
1939	Eivind Berggrav (1884-1959) Katekismen etter Dr Martin Luther. Norsk utgave med øvinger i kunnskap om kristendom. Oslo 1939.	Berggravs katekismeforklaring er en katekisme med utfyllende teser og arbeidsoppgaver. Katekismen er her utformet som en arbeidsbok i kristendomskunnskap på katekismens grunn.
1948	Indrebø, Ragnvald (1891-1984): Sverdrups forklåring til katekisma etter Dr. Martin Luther / omarbeidd av A.-M. Hanssen ; til nynorsk ved R. Inderbø. Oslo : Dybwad, 1948.	Dette er en omarbeidet og forkortet utgave av Sverdrups forklaring fra 1897. 72s. Den kom i et nytt opplag 1954.
1948	Forklaring til Luthers litle katekisme / J.R. Sverdrup ; omvølt utgåve for heim og sundagsskule ved Lars Aarvik.
1950	Nils Motsfeldt Magerøy (1883-?) Leidetråd i Martin Luthers litle katekisme. Bergen 1950.	Dette er mer en ledetråd for læreren enn en forklaring til bruk for elevene. På denne tid hadde elevene vanligvis en ren katekismeforklaring med de vanlige tillegg. Magerøys forklaring er likevel et godt eksempel på hvordan katekismen kunne bli brukt og forklart på 1950-tallet.