Elias Blix var fødd 24. februar 1836 på garden Volden i grenda Våg på Sandhornøya i Gildeskål. Far hans døydde da Elias var tre år gammal. Mora dreiv garden vidare, etter kvart med ny ektemann.

Broren Ole blei fiskar og bonde som forfedrane. Han skaffa seg gard på Ravik, lengre aust på Sandhornøya. Men Elias fekk berre eit par sesongar på Lofoten. Han viste tidleg gode evner og ”en stor Lyst til Bogen”. I 1853, to år etter konfirmasjonen, fekk presten sendt han til lærarseminaret i Tromsø.

Men Blix kom ikkje attende til heimbygda som ferdigutdanna lærar. Han arbeidde på ulike skoler i Tromsø. Samtidig las han vidare for å førebu seg til studenteksamen, examen artium. Etter seks år i byen reiste han til Kristiania. Han ville ta artium og studere teologi. Det var strevsamt. Han måtte arbeide som lærar mest heile tida for å finansiere studiet. Likevel fekk han ein svært god embetseksamen i 1866.

Men Blix blei ikkje prest. Tretti år gammal tok han fatt på eit vidaregåande studium av hebraisk og andre semittiske språk. Ein vitskapleg karriere var målet. I 1871 gifta han seg med den tretten år yngre Emma Hansen, dotter til ein snikkarmeister frå Kristiania. Elias Blix hadde fått reisestipend og drog til Leipzig i Tyskland for å studere Bibelen og semittiske språk. I 1873 blei han universitetsstipendiat. Tre år seinare tok han doktorgraden på eit emne innan samanliknande språkvitskap, og i 1879 blei han utnemnd til professor i hebraisk.

I politikken var Blix aktiv venstremann. Da Johan Sverdrup sommaren 1884 skipa den første parlamentariske regjeringa i Noreg, blei Blix kyrkje- og undervisningsminister. Men det var sterke interne spenningar i regjeringa, og i februar 1888 gjekk fire av statsrådane av. Blix gjekk attende til professorstillinga.

Emma og Elias Blix fekk ni barn. Sju av dei levde opp. Mest kjend er karikaturteiknaren Ragnvald Blix. Elias Blix døydde i Kristiania 17. januar 1902. Livsreisa hans hadde ført han frå fiskarbondesamfunnet i utkant-Noreg og til høgborgarskapet i hovudstaden. Blix kunne like gjerne ha blitt fiskar og småbrukar på heimstaden, eller lærar i Nord-Noreg, eller prest på Vestlandet, eller han kunne reist til Amerika. Han levde i ei tid der det norske samfunnet endra seg raskt og gav større valfridom enn før.

Den vesle salmeboka

Elias Blix sette ikkje djupe spor etter seg som vitskapsmann. Dei språkvitskaplege arbeida hans blei fort utdaterte. Men i mange år hadde han ein viktig posisjon som leiar av Videnskabs-Selskabet i Kristiania, i dag Det Norske Videnskaps-akademi.

Det er heller ikkje for den politiske innsatsen sin han blir hugsa. Han spelte rett nok ei viktig rolle i det politiske gjennombrotet for det nynorske språket. I 1885-sesjonen tok Stortinget fleire viktige avgjerder, mellom anna det såkalla ”jamstellingsvedtaket”. Det ligg framleis til grunn for norsk språkpolitikk med to dei to likestilte målformene nynorsk og bokmål.

Heilt frå Tromsø-tida var Blix ein ivrig tilhengar av Ivar Aasen sitt program for utvikling av eit eige norsk nasjonalspråk eller landsmål, seinare kalla nynorsk. Framleis rådde det danske skriftspråket i offentleg forvaltning, kulturliv, skole og kyrkje.

Blix var med på å skipe Det Norske Samlaget i 1868, og han sat i det første styret. I 1869 gav Samlaget ut ei tynn lita bok, 32 sider på dårleg papir. Nokre Salmar. Gamle og nye, stod det på framsida. Året etter kom det eit hefte til, følgt av eit tredje hefte i 1875. I 1883 og 1887 kom Nokre Salmar ut i ei revidert og auka eittbandsutgåve. Forfattaren var anonym. Først i 1891 sette Elias Blix namnet sitt på tittelbladet. Da hadde boka vakse til ei fullstendig kyrkjesalmebok med 150 nyskrivne eller gjendikta salmar til heile kyrkjeåret. I 1900 kom det femti salmar til i samlinga Salmar og Songar.

Salmane til Blix blei fort populære. Mange av dei er framleis mykje brukte: Syng i stille morgonstunder. No livnar det i lundar. Himmelske Fader. Med Jesus vil eg fara. Jesus, du er den himmelveg. No koma Guds englar. Kling no klokka. Ljos over grav. Gud signe vårt dyre fedreland. Elias Blix er den salmediktaren som har flest salmar i Norsk salmebok frå 1984.

Også på andre måtar var Elias Blix ein pioner for nynorsk kyrkjespråk. Saman med Ivar Aasen, Johannes Belsheim og Matias Skard omsette han Det nye testamentet til landsmål i løpet av 1880-talet. I 1891 gav han ut ei nynorsk omsetjing av Dr. Martin Luthers litle katekisma, den viktigaste boka i trusopplæringa i Den norske kyrkja. Arbeidet hans med salmedikting og bibelomsetjing var òg i høg grad pedagogisk motivert.

Frå Nordland

Alt i 1862 var Blix med på å skipe den første innflyttarforeininga i hovudstaden. I dag heiter den ”Nordlændingernes forening”. I 1896 skreiv han songen ”Barndomsminne”, med undertittelen ”Frå Nordland” og førstelinja ”Å eg veit meg eit land”, nordlendingane sin eigen nasjonalsang.

Gildeskål vitja han for siste gong rett etter embetseksamen i 1866. Det heiter at han spurte om å få preike i heimekyrkja, men at presten nekta. Soga er omdiskutert, men soknepresten sin replikk om at det ikkje passa seg med allmugebarn på preikestolen, er sannsynlegvis historisk.

Det tok lang tid før salmane til Blix blei tekne i bruk i heimekyrkja hans. Ved ei avrøysting i 1908 var det klart fleirtal mot å ta dei i bruk i kyrkjene i Gildeskål. Men ved hundreårsjubileet i 1936 var Blix endeleg blitt profet på heimstaden sin òg, og sambygdingane slutta mannjamt opp.

Elias Blix og Gildeskål

I oppveksten til Elias Blix på Sandhornøy i Gildeskål ble grunnlaget lagt for hans videre liv og det verket han skapte. I hjemmet og særlig fra mora fikk han gudstrua som seinere skulle ligge til grunn for diktningen hans, og naturen ga han bildene som gjør tekstene så spesielle. I heimbygda hadde han også støttespillerne som bidro til at småbrukersønnen fra Våg endte opp som et nasjonalt ikon.

Elias Blix Pedersen ble født 24. februar 1836 og vokste opp på småbruket Volden, i Våg på Sandhornøya i Gildeskål. FarssIekta og deler av morsslekta kom fra Beiarn som da hørte til Gildeskål. I dåpen fikk han navnet Blix etter morens stebror som døde 14 dager før han ble født, og seinere tok han dette til etternavn. Gården Volden ble i nasjonal statistikk regnet som et småbruk, i Gildeskål var det en gård av litt under middels størrelse. Selv om familien ikke kan regnes som fattig, vokste han opp geografisk og sosialt langt borte fra dem som styrte og formet landet.

I hjemmet var mora den aller viktigste i livet hans, bl.a. fordi faren døde da han var tre år gammel. Gudstrua han fikk her, har han med seg gjennom hele livet, og mora er sterkt tilstede i hans diktning. Stefaren brydde seg aldri særlig om Elias, og da mora døde i 1857 mens han var lærer i Tromsø, var de sterkeste båndene til hjemmet borte.

I oppveksten fikk han viktig støtte fra gudfar og kirkesanger Helge Helgesen Følvik, Hans Hansen, den første utdannede læreren som kom til Gildeskål, og seinere av handelsmann Carl Olsen på Nord-Arnøy som ga han viktig økonomisk hjelp i studietida.

I Gildeskål er vi stolte av Elias Blix, av det han skapte og hvordan vi i lag med andre nordlendinger kan kjenne oss igjen i hans diktning. Han er en viktig del av vår identitet, og en inspirasjon til å vise at vi tør og vi kan

Elias Blix - Kjenn din historie

Elias Blix ble født 24. februar 1836 som første sønn til Peder og Margrethe Christoffersen. Navnet Blix fikk han i dåpen etter fosterbroren til mora, som døde 10 dager før dåpsdagen. Morens familie var fra Gildeskål, mens farmoren og farfaren kom flyttende fra Strand i Beiarn. Elias vokste opp på gården Volden på Våg sammen med den tre år yngre broren Ole Parelius. Faren var fiskarbonde, og gården var ikke av de fattigste, selv om den i nasjonal statistikk ble regnet som et småbruk. I 1839 døde faren ved en ulykke, og i 1842 giftet mora seg på nytt, med fetteren sin Ole Helgesen som aldri brydde seg særlig om å hjelpe Elias.

Oppveksten

I oppveksten var det mora som sto Elias nærmest, og som ga han den første lese- og skriveopplæringa. Salmer og lesing av huspostill var en del av dagliglivet på gården, og i hans diktning står moras betydning for ham klart fram.

Opplæringa i omgangsskolen var ganske så mangelfull, men Elias var en lesehest og hadde viktige støttespillere i lærer og kirkesanger Helge Helgesen Følvik, gudfar til Elias, lærer og kirkesanger Hans Hansen som kommer fra Bodø, naboen Peder Bruun samt presten Peder Andreas Berg, bror til kjøpmannsfrua Gjertrud Olsen på Nordarnøy.

Bedre på bøker en Lofotfiske

Ved konfirmasjonen utmerket Elias seg, men som lofotkar klarte han seg dårligere. Med støtte fra presten Berg kom Elias inn ved seminaret (lærerutdanning) i Tromsø, der han i 1855 avla en utmerket eksamen. Han hadde en drøm om å studere, og parallelt med lærerjobber leste han mye på egenhånd. Både i Tromsøtida og seinere i Oslo hadde han økonomisk støtte fra Carl Olsen, som hadde giftet seg med Gjertrud Olsen.

I 1857 døde mora, og hans siste faste holdepunkt på Våg var med dette borte.

Utdanning

I 1859 reiste Blix til Oslo for å lese til examen artium, inngangsporten til universitetsstudier. På denne tida var om lag 90% av de ca 100 som hvert år tok examen artium av embetsmanns- eller kjøpmannsslekt. Blix hadde igjen brutt en barriere, og i 1866 avla han teologisk embetseksamen.

Som nyutdannet teolog dro Blix til Gildeskål og der presten Daae skal ha nektet han å preke. Nøyaktig hva som skjedde, vet vi ikke, men Daae er tillagt uttalelsen ”Det sømmer seg ikke for almuens barn at bestige Kirkens predikestoel”. Det var imidlertid ikke noe som tyder på at Blix bærer nag til hjembygda for dette, eller at det var avgjørende for at han blir vitenskapsmann og ikke prest.

Professor

I årene 1871-72 studerte han i Leipzig, han avla doktorgrad i 1876, og i 1878 ble han professor ved universitet i Oslo. Samtidig hadde han i 1871 giftet seg med håndverkerdatteren Emma Hansen. Sju av deres ni barn vokste opp, den mest kjente av barna var tegneren Ragnvald Blix.

Minister

I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge etter maktkamp mellom kongen og Stortinget, og Blix ble kirkeminister i den første regjeringa til Johan Sverdrup. Hans største sak som minister var vedtaket om språklig likestilling i skolen. Forslaget hans om oppretting av menighetsråd ble imidlertid nedstemt og ikke innført før i 1920.

Nynorsk

Dansk var på denne tida normen for både skriftlig og muntlig språk, noe som for de aller fleste var unaturlig og vanskelig. Allerede i Tromsø hadde Blix blitt kjent med tankene til Ivar Aasen om et nytt ”landsmål”, og han fant det befriende å uttrykke seg på et språk som lå mye nærmere opp til dialekten sin. Å bruke nynorsk var på denne tida uhørt i kirken og i ”finere” kretser. Men Blix gikk mot strømmen og tok fra slutten av 1850-tallet i bruk nynorsk når han skrev sine første salmer. Etter Ivar Aasen regnes Blix som blant de aller viktigste for framveksten av landsmålet, og ved å bruke nynorsk ønsket Blix å minske avstanden mellom kirke og menighet.

Salmer

Fra 1869 til 1991 utga han flere hefter med salmer, det første utgitt anonymt av det nyopprettede Samlaget, der han satt i det første styret. Først i 1892 ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til å bruke hans ”Nokre salmar” under gudstjenester, og i 1893 kom de med i Landstads salmebok. Samlingene hans inneholder både egne salmer og oversettelser fra dansk, og EB er i dag salmedikteren med flest tekster i den norske salmeboka. Mest kjent er nok fedrelandssalmen Gud signe vårt dyre fedreland, No livnar det i lundar og Med Jesus vil eg fara.

Til 60-årsdagen sin i 1896 skrev Blix barndomsminne fra Nordland, og fram til i dag har Å, eg veit meg eit land vært et samlingsmerke for nordlendinger. Her møter vi hans sterke kjærlighet til naturen og til hjembygda.

Også i arbeidet med å oversette bibelen til norsk sto Blix i fremste rekke, både i arbeidet med det gamle testamentet og med det nye testamentet som første gang kom ut på norsk i 1892. I oversettelsesarbeidet hadde EB stor nytte av sine omfattende språkkunnskaper, bl.a. tysk, latin, gresk, hebraisk og andre semittiske språk.

Fikk aldri sett Gildeskål igjen

EB hadde planlagt å besøke Gildeskål i 1902, men ble syk og 17. januar 1902 døde han nesten 66 år gammel. Han ble gravlagt på Vår frelsers gravlund i Oslo, og hans virke og betydning på så mange områder ble synliggjort ved taler og kranser fra bl.a. Storting og Vitenskapsakademi, forfatterforening og mållag, Bibelselskapet og Nordlændingernes forening.

Teksten her er skrevet av Anders Aschim, og hentet fra siden http://www.eliasblix.no

Kilde: Anders Aschim: «Ein betre vår en gong»

Fakta

Elias Blix- Liv og verk

Ei livsreise