BIBELEN I NORGE

Det er ikke riktig som man av og til kan lese, at bibelen først kom til folk på morsmålet gjennom reformasjonen. Med trykkekunstens oppfinnelse og utbredelse ble det skapt en ny tid for spredning av bibeltekster. Disse og andre trykte tekster førte etter hvert il at lesekunsten ble utviklet og også nådde vanlige folk. I Norge skjedde dette mot slutten av 1600-tallet. Med opprettelsen av almueskolen 1739 ble dette etter hvert flyttet fra hjemmet til den nye institusjon.

Oversettelseshistorien spenner fra den eldre lutherske tradisjon som la vekten på god flyt i språket og oversettelse av tekstens "mening". I ortodoksien orienterte man seg mer i retning av en ord-for-ord-oversettelse. Bibelspråket ble da mer fremmet og vanskeligere tilgjengelig. Gjennom tradisjonen brytes disse to tradisjonene mot hverandre.

 
1100-tallet STJORN er den første kjente bibeloversettelse i Norge. Den er en nokså fri oversettelse av deler av GT til gammelnorsk.
1524 Christian II's Nytestamente. Oversettelsen ble til under inspirasjon av det lutherske oversettelsesarbeid. Kongen var selv i Wittenberg vinteren 1523/24. Den bygger dels på Luthers oversettelse til tysk, dels på Erasmus' latinske tekst. Arbeidet var gjort av kongens venner og ledsagere Hans Mikkelsen, Christian Winter og Henrik Smith. Oversettelsen bærer preg av å ha vært et hastverksarbeid.
1529 Christiern Pedersens Nye Testamente. Dette NT kom ut i Antwerpen og representerte et langt skritt fremover i arbeidet med å oversette Bibelen til dansk. Oversetteren, Christiern Pedersen var en lærd humanist og prest. Han oversatte fra Vulgata, men tok også hensyn til Luthers oversettelse. 1531 oversatte han også Salmenes bok.
1550 Christian III's Bibel, Reformasjonsbibelen. Til grunn for denne utgave lå Pedersens tiligere arbeider, Hans Tausens oversettelse av Mosebøkene (1535) og et fullstendig manuskript til hele Bibelen av Pedersen (1543). Den endelige oversettelsen ble gjort ferdig av en kommisjon der bl.a. teologene Peder Palladius, Niels Hemmingsen og Peder Tidemand var medlemmer.
Reformasjonsbibelen bygget i stor grad på Luthers tyske Bibel (1545). Også den lavtyske Luther-bibel fra 1534, som Bugenhagen hadde hatt ansvaret for, har vært benyttet under arbeidet. Den nye danske bibeloversettelse la vekt på en mest mulig flytende språkføring og rett oversettelse av meningsinnholdet i tekstene. Som Luther-bibelen hadde den illustrasjoner og viktige bibelvers var satt med feit skrift. Den hadde også en del krysshenvisninger og avsnittsmarkeringer.
1558 Det nye testamentet. Dette er i hovedsak et opptrykk av 1550-utgaven, men nå også utstyrt med Luthers fortaler til de enkelte skrifter i NT og Luther-bibelens  marginalnoter. Denne utvidelse av utgaven fra 1550 ble tatt inn i Fredrik II's Bibel 1589.
1589 Frederik II's Bibel. Dette er en lett revidert utgave av 1550-utgaven. Denne utgaven er også utstyrt med Luthers fortaler til de enkelte skrifter i Bibelen, Luther-bibelens kapittelsummarier og marginalnoter. Den var også utstyrt med en liten bibelordbok.
1607 Resens Bibel. Oversettelsen er laget av teologiprofessoren Hans Poulsen Resen. I utgangspunktet skulle han bare revidere 1589-utgaven, men resultatet ble en helt ny oversettelse fra grunnspråkene. Resen oversatte med stor filologisk nøyaktighet og forsøkte i stor grad å gjengi grunnteksten ordrett. Resultatet ble en nokså stiv og fremmed språkføring. Med dette var det skapt en ny norm for skrifttroskap i oversettelsesarbeidet.
1633 Christian IV's Bibel. Dette er den revisjon av 1589-utgaven som kongen hadde forventet at Resen skulle lage. I denne utgave vender man, etter råd fra professorene ved universitetet i København (1629), tilbake til den gamle oversettelsestradisjon.
1647 Den Resen-Svaningske Bibel. Oversettelsen er en revisjon av Resens Bibel, utført av professor og senere biskop Hans Svane.
1670 Frederik III's Huus- og Rejse-Bibel. Denne utgave bygger på Luthers oversettelse og utgavene fra 1589 og 1633. Den kom i stadig nye opplag, siste gang i 1802. Denne utgave var den første i det mer hendige oktav-format.
1740 Den Resen-Svaningske Bibel i revidert utgave. Det var dette opplag som lå til grunn for de senere opptrykk innen denne oversettelsestradisjonen. Den var dominerende frem til de nye norske oversettelsene overtok.
1816 Det Norske Bibelselskap blir stiftet. Fra 1819 begynte Bibelselskapet å utgi NT og hele bibler. Samtidig kom det også norske bibler fra BFBS (British and Foreign Bible Society).
1820 (1819) Bibelselskapets NT. Dette er en revisjon av NT i den Resen-Svaningske Bibel fra 1740. (Også kjent som revisjonen av 1819, fordi dette årstall står på tittelsiden.)
1830 Bibelselskapets NT i revidert utgave.  Denne revisjon er hovedsakelig en revisjon på grunnlag av den danske revisjon av NT 1819.
1840 NT på samisk, oversatt av presten Nils J. Chr. Vibe Stockfleth. Ny og forbedret utgave 1850.
1840 Billed-Bibel for det norske folk, indeholdende Den hellige Skrifts kanoniske Bøger. Privat utgave i Christiania med utgangspunkt i reformasjonsbibelen (Christian IV's Bibel 1633) etter en utgave fra 1738. Denne er gjennomsett og rettet på bakgrunn av Luthers tyske oversettelse fra 1545. Utgaven hadde 100 bilder.
1853 Olaus Nielsens utgave av  den Resen-Svaningske tekst etter en utgave fra 1744 med noen rettelser av O.N. selv. Utgaven var myntet på lekfolket og ble trykt i 6000 eks. Ny utgave 1857.
1854 Bibelselskapets norske Bibel. Dette er den første fullstendig norskproduserte Bibel. NT er det norske NT fra 1830 og GT etter Den danske bibelutgave av 1819 som fører videre den Den Resen-Svaningske Bibel fra 1740.
1873 De apokryfiske bøker blir utgitt for første gang på norsk, oversatt fra grunnspråkene. Dette er en prøveoversettelse som igjen er en revisjon av Christian Thistedahls oversettelse fra 1853-1855 som aldri ble utgitt. Etter en revisjon ble en ny prøveutgave utgitt i 1887.
1873 Ny revisjon av NT, den såkalte skaarske revisjon, utført av presten, senere biskop Johannes N. Skaar. Sterkere fornorskning av bibelspråket.
1874 Revidert utgave av samisk NT, ved professor Jens Andreas Friis og Hans Jacobsen Hætta.
1889 NT på landsmål, utgitt av Det Norske Samlaget.
1891 Den første norske oversettelse av GT fra grunnspråkene. Arbeidet hadde pågått i nesten 50 år. Som en del av denne oversettelsen inngår de apokryfiske bøker, og de er dermed Bibelselskapets første offisielle utgave av Apokryfene; denne utgaven er en revisjon av 1887-utgaven.
1895 Bibelen på samisk. NT revidert utgave av 1874-oversettelsen. GT i ny oversettelse ved Lars Jacobsen Hætta og profesorene Jens A. Friis og Just Knud Qvigstad.
1899 NT på landsmål, utgitt av Det Norske Bibelselskap. En revidert utgave av 1889-utgaven.
1904 NT på riksmål, oversatt fra grunnspråket. Med dette var hele Bibelen for første gang på norsk, oversatt direkte fra grunnspråkene.
1921 Første fullstendige Bibel på nynorsk. Utgitt av Studentmållaget.
1930 Revidert utgave av Bibelen på bokmål (NO1930).
1938 Revidert utgave av Bibelen på nynorsk. Utgitt av Bibelselskapet.
1940 Revidert oversettelse av De apokryfiske bøker.
1959 Ungdomsoversettelsen av NT på bokmål.
1961 Ungdomsoversettelsen av NT på nynorsk.
1968 Gunnes' oversettelse av NT (katolsk). Den kom i paperback-utgave i 1969.
1973 Det nye testamente på moderne norsk. Dette er den såkalte Acta-oversettelsen av NT til bokmål.
1975 Bibelselskapets nye oversettelse av NT på bokmål og nynorsk.
1978 Bibelselskapets nye oversettelse av Bibelen på bokmål og nynorsk (NO1978).
1985 NO78 i lett revidert ugave.
1988 Norsk Bibel kommer på bokmål (NB1988). Nynorskutgave av NT 1991, av hele Bibelen 1994.
1988 De apokryfiske bøker  i ny oversettelse, utgitt av Det Norske Bibelselskap.
1993 Markusevangeliet oversatt til sørsamisk.
1994 Bibelselskapet utgir, for første gang siden 1919, Bibelen med de apokryfiske bøker.
1995 Det Nye Testamente. Den nye King James. Utgitt av Bibelforlaget.
1997 Bibelen Guds Ord, utgitt av bibelforlaget; inneholder NT-utgaven fra 1995 og GT.
1998 Ny oversettelse av samisk NT.

2003

2004 		Det nye testamente revidert utgitt av Det Norske Bibelselskap
NTR1, ny oversettelse Evangeliet etter Lukas, Filipperbrevet, Galaterbrevet, første tessalonikerbrev og andre tessalonikerbrev.
NTR2, ny oversettelse Evangeliet etter Markus, Romerbrevet, første korinterbrev og andre korinterbrev.
NTR3, ny oversettelse Evangeliet etter Matteus, Efeserbrevet og Kolosserbrevet.
NTR4, ny oversettelse Evangeliet etter Johannes, Johannes´første, andre og tredje brev og Johannes åpenbaring.
2005 Det nye testamentet 05.

Litteratur:

  • Bibelen i Norge. Oslo 1991.
  • Bondevik, Jarle: Nynorske Bibelomsetjingar. Ein bibliografi. Bibelselskapets skriftserie 1. Oslo 1988.
  • Holter, Åge: Det norske Bibelselskap gjennom 150 år. I 1816-1904. Oslo 1966.
  • Se også en del aktuell informasjon på http://www.bibelselskapet.no.

 
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   

Litteratur: