Den Gud som ville at
alle mennesker skal bli salige, vil også at alle skal få kunnskap om sannheten.
Ja, han vil at de skal vokse og gå fram i kunnskap - etter de muligheter og
hjelpemidler som tilbys dem i den tiden de lever i.
Vel er det sant at
kunnskapen om Gud ikke alltid og hos alle fører med seg sann frykt, kjærlighet
og lydighet mot ham. Det finnes en viten uten samvittighet, en kunnskap uten
kraft. Den oppblåser i stedet for å oppbygge. Dette er det utallige eksempler på
i vår tid.
Ikke desto mindre
beholder kunnskap om sannheten sin store verdi. Riktignok priser ikke vår Herre
Jesus (i Joh.13:17) noen salig fordi de vet, men bare om de gjør etter det de
vet. Men han setter likevel kunnskap foran, for skal det bli tro, må det først
være kunnskap. Og uten tro er det umulig å behage Gud med noen som helst
gjerning. Vi ser at mange svært enfoldige mennesker viser troskap i å vandre
etter det lille lyset de har. Av det kan vi trekke den slutning at deres liv
ville vært enda langt bedre om de hadde hatt en mer fullkommen innsikt i
sannheten. Den som i tusmørket utfører en gjerning som det trengs dagslys til,
greier kanskje å få gjort den, men med største møye, fare og tidsspille. Mørket
er slett ikke det som hjelper ham, men det lille lyset som er til stede. Og jo
mer lyset vokser i morgendemringen, jo sikrere kan han fortsette sin gjerning,
om han vil.
Like sant som dette
er, like innlysende er de fordeler vi i vår tid har framfor våre forfedre. Det
er grunnen til at en med denne Forklaring over Luthers lille katekisme har søkt
å gi ungdommen og folkets brede lag del i de framskritt som er gjort innen
kristendomsundervisningen. Det som særlig har vært årsaken til at dette
arbeidet ser dagens lys, er det faktum at nesten hvert stift har hatt sin egen
spesielle katekisme. Når så noen prester har funnet at den katekismen som brukes
på stedet, har vært mangelfull i en eller anne retning, så har de av oppriktig
omsorg utarbeidet sine egne skrevne spørsmål og innført dem i sin menighet.
Om så denne
katekismeforklaring er så fullstending, tydelig, nøyaktig og godt ordnet som de
kunne ønske, alle de som driver med undervisning av de unge, det vil vise seg
når noen tid er gått. Imidlertid bør de som ikke er tilfreds med alt, tenke over
hvor vanskelig det er å lage en katekismeforklaring som skal gi en både
fullstendig, kortfattet, klar, oversiktlig og rett framstilling av
kristendommens grunnsannheter. Å få forenet alle disse hensyn på en mer
fullkommen måte, er noe en nok kan forestille seg, og jeg vil heller ikke
benekte at det er mulig. Men den som selv går i gang med arbeidet, skal få se
hvor vanskelig det er å tilfredsstille hver manns ønske i den slags skrifter.
Her er det nemlig mange hensyn å ta. En må ikke forsynde seg mot de unges
huskeevne ved å være vidløftig, mot deres fatteevne ved å være uklar, og en
må heller ikke ødelegge læresammenhengen ved å
København, den 9.
oktober 1737
Erik Pontoppidan