Forord

Neppe noen annen lærebok har øvd en slik innflytelse på kris­tenlivet i vårt land som biskop Erik Pontoppidans “Sannhet til gudfryktighet”. Den var den viktigste læreboken i kristendomskunnskap  like fra den  i 1738 ble innført i skolen i Danmark-Norge, til langt inn i det 19. århundre. Slektledd etter slektledd fikk sin innsikt i den kristne tro og sitt syn på kristenlivet preget av Pontoppidans katekismeforklaring.

I det offentlige  skoleverket  ble “Sannhet til gudfryktighet” etter hvert avløst av forskjellige forkortede utgaver, de såkalte “Udtog” av Pontoppidans Forklaring. En del private skoler som fortsatt legger stor vekt på å gi de unge kristen kunnskap, har imidlertid funnet boken så verdifull at de har villet beholde den i sin fullstendige form. Det er en slik fullstendig utgave som her legges fram. Men skal innholdet i boken nå fram til nye generasjoner, er det nødvendig å overføre det til en språkform som er mer forståelig for mennesker i dag. Den raske språkutviklingen i Norge, ikke minst i vårt eget år­hundre, har som kjent ført med seg store endringer.  Det dreier seg om mer enn ord som har skiftet betydning eller  gått ut av språket. Setningsbygningen er i dag langt enklere, foruten at selve uttrykksmåten ofte er en helt annen enn tidligere. Det er en kjent sak at ikke minst barn har vanskelig for å kunne tilegne seg innholdet hvis språket ligger altfor langt unna det de ellers kjenner og bruker i tale og skrift. Den foreliggende utgave er resultatet av et mangeårig fornorskningsarbeid i en komité oppnevnt av styret for Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

I de aller fleste stykkene i boken er selve meningsinnholdet uforandret. Hadde den vært ment først og fremst som et historisk doku­ment, ville det ikke vært riktig å gjøre den minste forandring i forfatterens mening. Imidlertid er hovedformålet å utgi en lærebok i kristendomskunnskap for vår tid. Derfor er det foretatt enkelte mindre endringer i de tilfeller der  1) framstillingen av de ytre forhold ikke svarer til forholdene i vår tid, eller  2) erfaringer fra undervisnin­gen av barn og unge har vist at framstillingen er noe ufullstendig eller kan misforståes.For at leseren skal kunne se hvordan Pontoppidan selv har formulert vedkommende stykker, er hans originaltekst gjengitt bak i boken.Når det gjelder de mange bibelsitatene i Forklaringen, har vi for det meste fulgt. cand. teol. Amund Bentzens oversettelse av  1960. I noen tilfeller er det likevel hentet formuleringer fra andre norske oversettelser som uttrykker samme meningen, men i et språk som kan gjøre det lettere for de unge å tilegne seg innholdet.

Når antall nummer i denne utgaven er 750 mot 759 i Pontoppidans original, skyldes det ikke at stykker er tatt ut. Derimot har vi i noen tilfeller slått to stykker sammen til ett, foruten at vi har sløyfet nummerne foran tre katekismestykker som tidligere var nummerert. For øvrig vil en bak i boken finne en kronologisk oversikt over de viktigste data i forfatterens liv og livsverk. Dessuten er det tatt med et emneregister, som vil gjøre det lettere å finne fram til spesielle emner i boken. Den Hellige Ånd har velsignet “Sannhet til gudfryktighet” for mange generasjoner. Måtte den samme Ånd velsigne boken også for kommende slektledd, slik at den fortsatt kan formidle den sannhet som fører til gudsfrykt.

Forord til ny utgave 1996.
I denne utgaven er det gjort enkelte mindre endringer både i katekismetekstene og i Pontoppidans tekst. Alle bibeltekster er nå gjengitt etter Norsk Bibel 88. Prikkene etter numrene sier noe om den  prioritet vi har pleid å gi stykkene ut fra vanskegrad og innhold, én  prikk betyr 1. prioritet osv.  Emneregisteret bak i boken er samtidig utvidet med flere nye oppslagsord.