Om skapelsen

344. Hva er det å skape?
     Det er å gjøre noe av ingenting eller av et helt uskikket materiale.
     
     Hebr  11:3    Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.
     
      

345. Hva har Gud skapt?
     Himmel og jord og alt som er på dem: sol, måne, stjerner, planeter, elementer, mennesker, dyr, fugler, fisker, ormer, planter og en utallig mengde av andre ting. Vi kjenner dem ikke alle, men de tjener alle sammen til Guds ære og vårt gagn.  à
     
     1. Mos 1    I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånde svevde over vannene. Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, mørket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dagen. Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannene, den skal skille vann fra vann. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, andre dagen. Og Gud sa: La vannet under himmelen samles på ett sted, og la det tørre land komme til syne. Og det ble slik. Og Gud kalte det tørre land jord, vannet som var samlet, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. Og Gud sa: Jorden ska la gress spire fram, og planter som sår seg, og frukttrær som bærer frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. Jorden lot gress gro fram, planter som sår seg, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dagen. Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille melllom dagen og natten. De skal være til tegn som fastsetter tider og dager og år. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen og lyse over jorden. Og det ble slik. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde over dagen, det mindre til å råde over natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, til å råde om dagen og natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. Og det ble aften og det ble morgen, fjerde dagen. Og Gud sa: La vannet vrimle med et mylder av levende skapninger, og la fugler fly over jorden, under himmelhvelvingen. Og Gud skapte de store sjødyrene og alt levende som rører deg, som vrimler i vannet, hvert etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet, og fuglene bli mange på jorden! Og det ble aften og det ble morgen, femte dagen. Og Gud sa: Jorden skal la levende skapninger gå fram, hver etter sitt slag: Fe og kryp og jordens ville dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. Og Gud gjorde de ville dyr på jorden, hvert etter sitt slag, kveget etter sitt slag, alt jordens kryp etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelsens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden. og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere. Og til alle jordens dyr og himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen.
     
      

346. Hvor mange dager brukte Gud på å skape verden?
     Seks dager. På den sjette dagen skapte han mennesket.  
     
      

347. Oppholder Gud ennå sitt skaperverk?
     Ja.
     
     Hebr 1:3    Han bærer alle ting ved sin krafts ord. 
     
     Salme 104:27-30    Alle venter de på deg, at du skal gi dem mat i rette tid. Du gir dem, de sanker. Du åpner din hånd, de mettes med det gode. Du skjuler ditt ansikt, de forferdes. Du drar tilbake deres livsånde, de dør og vender tilbake til støv. Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen.
     
      

348. Hva skal dette oppmuntre oss til?
     Til å ære Gud i alt, og ofre oss selv og alt det vi har, til ham, for alt er fra ham og blir oppholdt av ham.
     
     1. Kor. 10:31    Enten dere eter eller drikker, eller hva dere gjør, så gjør det til Guds ære!
     
      

349. Er det Gud alene som oppholder og forsørger alle mennesker?
     Ja, fra Guds hånd kommer alt det menneskene trenger til sitt opphold, som mat, drikke, klær, sko osv.   
     
      

350. Men kan ikke de rike oppholde og forsørge seg selv?
     Nei, ikke et øyeblikk, for de har ingenting uten det de får fra Gud. Han gir og tar når han vil. Alt avhenger av hans vilje og velsignelse.
     
     1Kor 3:7     Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst. 
     
      

351. Oppholder Gud også dem som ikke tror på ham?
     Ja.
     
     Matt 5:45     For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
     
      

352. Hvem sørger Gud mest for?
     Sine troende barn.
     
     1 Pet 3:12     For Herrens øyne er over de rettferdige. 
     
      

353. Styrer og oppholder Gud alt i hele verden?
     Ja.
     
     Apg 17:28     For i ham er det vi lever og rører oss og er til.  
     
      

354. Styrer Gud også menneskene i deres synder?
     Gud styrer ingen til å synde, for det er det menneskets egen onde vilje som gjør, tvert imot Guds vilje. Men Gud tåler at de synder, setter grenser for deres synd, og styrer i sin visdom saken slik at alt må tjene til det gode for dem som elsker ham. Dette er Josef et eksempel på.
     
     Rom 8:28    For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.  
     
      

355. Hvor mange slags er Guds skapninger?
     To slags: de usynlige og de synlige.  
     
      

356. Hvilke er de viktigste usynlige skapninger?
     Englene. Dette ordet betyr sendebud.
     Det brukes også om Kristus, den uskapte engel, som er sendt fra Faderen. I Det gamle testamente åpenbarte han seg ofte som en engel. 
     
     1M 22:11    Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - og han svarte: Ja, her er jeg!
     
      2M 3:2    Der åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk. Han så opp, og se, tornebusken stodi lys lue, men tornebusken brant ikke opp.
     
      

357. Hvor mange slags engler er det?           
     To slags:

     • de gode, som har beholdt navnet engler,
          og

     • de onde, som kalles djevler.  
       
        

      

358. Hva er de gode engler?
     De er hellige, vise, hurtige og mektige ånder, som alltid priser Gud, utfører hans befalinger og særlig tjener de troende. 
     
     Heb 1:14    Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse.
     
      

359. Hva er de onde engler eller djevlene?
     I begynnelsen var de av samme slag som de gode. Men ved stolthet og ulydighet falt de fra Gud og ble både Guds og menneskenes bitreste fiender.
     Deres bolig er helvete.
     
     2 Pet  2:4    For Gud sparte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, der de blir holdt i varetekt i mørkets huler inntil dommen.
     
          

360. Hvilke er de viktigste av de synlige skapninger?
     Menneskene.  
     
      

361. Hva er et menneske?
     En meget dyrebar Guds skapning, satt til å råde over dyra og alt annet på jorden.  
     
      

362. Hva består et menneske av?
     Av to deler: sjel og legeme.  
     
      

363. Hva er sjelen?
     Den er en usynlig og udødelig ånd, utrustet med forskjellige evner, særlig med forstand til å fatte, og vilje til å godta eller forkaste.
     
      

364. Hva er legemet?
     Det er bolig for sjelen, består av forskjellige lemmer og er utrustet med sanser: hørsel, syn, lukt, smak og følelse.  
     
      

365. Hva er mest verdt, sjelen eller legemet?
     Sjelen er mye edlere enn legemet, for den er en udødelig ånd, som kan ha samfunn med Gud og styre legemet. Og dit sjelen farer, følger til sist også legemet etter, enten til himmelen eller til helvete.  
     
      

366. Hvor mange mennesker skapte Gud i begynnelsen?
     To: en mann, Adam, av en jordklump, og en kvinne, Eva, av Adams ribben. 
     
     1. Mos 2:7-22    Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.  Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet. Og Gud Herren lot alle slags trær vokse opp av jorden, prektige å se på og gode og ete av, også livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt. En elv rant ut fra Eden for å vanne hagen, og siden delte seg den i fire hovedstrømmer. Navnet på den første er Pison. Det er den som renner omkring hele landet Havila, der det er gull. Gullet i dette landet er godt. Der er bdellium og onyks-sten. Navnet på den andre elven er Gihon. Det er den som renner omkring hele landet Kus. Navnet på den elven er Hiddekel. Det er den som renner øst forAssur. Og den fjerde elven er Frat. Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den. Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø. Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. Gud Herren hadde formet av jord alle markens dyr og alle himmelens fugler. Og han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mennesket gav hver levende skapning skapning, det skulle den ha. Så gav mennekset navn til alt feet, til himmelens fugler og de ville dyr. Men for seg selv fant mennesket ingen medhjelp som var hans like. Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylt igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen.
     
      

367. Var de første mennesker i samme tilstand da de ble skapt, som vi nå er?
     Nei, de var i en langt lykkeligere tilstand.  
     
      

368. Hvor mange slags er da menneskets tilstand?
     Fire slags:

     • uskyldighetsstanden,

     • syndestanden,

     • nådestanden,

     • herlighetsstanden for de salige, men fordømmelsesstanden for de fortapte.  
       
        

      

369. Hva var uskyldighetsstanden?
     Da mennesket var fullkomment salig, uten synd og sorg, skapt helt etter Guds bilde.
     
     1 Mos  1:27    Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 
     
      

370. Hva var dette Gudsbildet hos mennesket?
     En likhet og overensstemmelse med Gud selv.

     • I forstanden lyste den guddommelige visdom, så mennesket kjente Gud og hele hans skaperverk.

     • I viljen var det en sterk kjærlighet som bandt mennesket til Gud.

     • Begjæret og følelsene var i en hellig orden.

     • Legemet med sine lemmer ble brukt rett.

     • I samvittigheten var det derfor en himmel full av fred og glede.  
       
        

      

371. Var det ikke særlig i sjelen mennesket hadde dette Guds-bildet?
     Jo, men det gav også legemet stor herlighet, som fullkommen sunnhet, udødelighet og makt over alt det skapte.
     Mennesket bodde også i et herlig paradis, den skjønne og fruktbare hagen.  
     
      

372. Er ikke noe menneske i denne uskyldighetsstanden lenger?
     Nei, dessverre. Adam og alle etterkommerne hans er falt fra uskyldighetsstanden til syndestanden.
     
     Visd. 2:23-24    Gud skapte mennesket til uforgjengelighet, til et bilde av sitt eget vesen gjorde han det; men ved djevelens avind er døden kommet inn i verden.
     
      

373. Hvordan falt våre første foreldre i synd?
     Ved djevelens list lot de seg forføre til å spise av frukten på kunnskapstreet. Dette var det eneste Gud hadde forbydd dem.  
     
      

374. Var dette så fryktelig stor synd?
     Ja, i sannhet. For synden bestod ikke bare i den ytre hand­lingen å spise av frukten. Først og fremst bestod den i at hjertet vendte seg frivillig fra Gud til seg selv, til verden og til Guds fiende, djevelen, - enda Adam og Eva var i en slik tilstand at Gudsbildet gav dem fullkommen kraft til å stå imot alt ondt.  
     
      

375. Hva ble følgen av dette første syndefallet?
     Alt ondt. Mennesket tapte Gudsbildet, fikk en avskyelig likhet med Satan, kom under hans herredømme, og både sjel og legeme ble ødelagt.
     Kort sagt: Følgen ble døden, både åndelig, legemlig og evig.
     
     1 Mos  2:17     Men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø.  
     
      

376. Hvordan har synden skadet sjelen vår?

     1. Den har formørket forstanden, slik at den har liten innsikt i menneskelige ting og er blind i guddommelige ting. Derfor er den tilbøyelig til å ta feil og dømme galt i alt som har med Gud å gjøre.

     2. Den har tatt fra viljen dens hellighet og gjort den fiendtlig mot Gud.

     3. Den har voldt forstyrrelse i begjæret og følelsene og ødelagt freden i samvittigheten.
        
        Rom 8:7     Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.   
        
        Ef  4:18     Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter.  
        
        1. Kor 2:14    Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en fårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare dømmes på åndelig vis.
        
         

377. Hvordan har synden skadet legemet vårt?
     Den har gjort legemet syndig, nødlidende, forgjengelig og dødelig, og utsatt det for utallige smerter.  
     
      

378. Har det falne mennesket i sin naturlig tilstand ingen fri vilje til å gjøre noe godt?
     Ikke til noe åndelig godt, for det byr ham helt imot. Men han har fri vilje til å gjøre naturlige gode ting og ytre gode gjerninger, slik som å lese, synge og gå til kirken.
     
      

379. Er da Gudsbildet gått helt tapt på grunn av synden?
     Ja.  
     
      

380. Får vi det aldri tilbake?
     Jo, Guds barn, som er gjenfødt og daglig fornyes til Guds bilde, får det igjen. Her på jorden blir det riktignok ufullkomment, men i himmelen skal de bære det helt fullkomment.  
     
      

381. Har alle mennesker del i det første syndefallet?
     Ja.
     
     Rom 5:12     Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de 
     syndet alle
     
      

382. Hvorfra er synden og alt annet ondt kommet inn i verden?
     Fra djevelen og fra menneskets misbruk av sin frie vilje.  
     
      

383. Er da ikke Gud årsak til synden?
     Nei. Å tenke eller si noe slikt ville være en løgnaktig gudsbespottelse.
     
     Sir 15:12     Si ikke:  Det er han som har villedet meg. For han har ikke bruk for noen syndig mann.   
     
      

384. Kunne ikke Gud ha forhindret syndefallet?
     Ikke uten å ta den frie viljen fra menneskene. Da måtte han gjøre dem til andre skapninger, som ikke kunne stilles på noen lydighetsprøve. Men dette var mot hans vise plan.  
     
      

385. Hva har mennesket fortjent med sin frivillige synd?
     Guds vrede og unåde, timelig død og evig fordømmelse.  
     
      

386. Skal alle de som forblir i sin naturlige syndetilstand, utstå slik straff i evighet?
     Ja.
     
     Joh 3:3    Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.     
     
     Mark 16:16    Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt
     
      

387. Er det da Guds vilje at menneskene skal bli evig fordømt?
     Nei, han har av en forbarmende kjærlighet besluttet å ta dem til nåde igjen og sette dem over fra syndestanden til nådestanden.
     
     Joh  3:16     For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.           
     
     1 Tim 2:4    Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. 
     
      

388. Hva er nådestanden?
     Et salig samfunn med Gud. Ved sin Ånd gjenføder han den syndige sjel for Kristi skyld, tilgir den synden, kler den i Kristi rettferdighet, befrir den fra syndens og Satans lenker, og fornyer den hver dag til sitt bilde igjen.
     
     Ef  2:4 – 6     Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.  
     
      

389. Hvem har da skaffet menneskene Guds nåde, så de kan bli oppreist av syndefallet og ført tilbake til en salig tilstand?
     Det har ingen annen enn Jesus Kristus, Guds egen Sønn. Han ble lovt like etter syndefallet, og da den bestemte tid var inne, ble han sendt for å frelse menneskene og reise dem opp igjen av fallet.
     
      Rom 5:17    For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.
     
     1 Mos  3:15    Han (kvinnens ætt) skal knuse ditt (slangens) hode, og du skal knuse hans hæl.  
     
      

390. Hvor lærer vi nærmere å kjenne og elske den dyrebare Frelser, Jesus Kristus?
     I den annen artikkel, som handler om gjenløsningen.

Den annen artikkel - Om gjenløsningen