I middelalderen var det klostrene som tok seg av mange av de tingene staten og kommunene gjør i våre dager. Det var ingen selvfølge at folk skulle få hjelp hvis de ble syke eller kom i nød. I middelalderen fantes det ikke skoler. Derfor kunne folk vanligvis ikke verken lese eller skrive. Det de trengte å lære, lærte de hjemme av de voksne. En som ville bli munk eller nonne måtte først bli novise i klosteret. Det var både en prøvetid og en opplæringstid. Skolene i klostrene var først og fremst for novisene, men andre unge kunne også komme dit å lære. Både gutter og jenter kunne lære å lese og skrive i klosterskolene. Guttene kunne få utdanning til å bli prest, mens jentene kunne lære håndarbeid. Frem til Gutenberg oppfant trykkekunsten på midten av 1400-tallet var det munkene og nonnenes oppgave å skrive av bibelen. Dette var et tidkrevenede og møysomlig arbeid som resulterte i flotte, pent dekorerte bøker.
I klostrene ble det også drevet vitenskaplig arbeid. De dyrket også kunst, litteratur og musikk.

En del av oppfinnelsene som ble gjort i middelalderen, ble gjort i klostrene. For eksempel vindmøllen og seletøyet til hester ble oppfunnet i klostrene.

Det første klosteret i Norge var Nidaholm kloster utenfor Nidaros (Munkholmen).