Rein kloster

Rein klosterruin ligger i dag på tunet til Rein gård. Portalen mot syd er bygget inn i gårdens hovedbygning. Etter oppmåling av Arne Berg, 1969

Rissa kommune, Sør-Trøndelag

Klosterruinen ligger på Fosenhalvøya, på gardstunet til Rein gård i Rissa, rett nordvest for Trondheim, langs riks vei 717.

Nonnekloster av ukjent orden, muligens augustinerordenen. Klosteret ble opprettet kort etter 1226 og viet til St. Andreas. Det opphørte som selvstendig stiftelse i 1532.

Rein nonnekloster lå på en dominerende høyde i det flate Rissalandskapet, med vid utsikt mot den ytre delen av Trondheimsfjorden. Klosteret ble opprettet av hertug Skule. Hans søster var dets første abbedisse.

Klosteret er lite omtalt i skriftlige kilder og ordenstilhørigheten er ikke kjent. Trolig har det vært en augustinerstiftelse for fornemme kvinner. Vi hører for eksempel at hertug Skules datter, dronning Margareta, som var gift med Håkon Håkonsson, tilbrakte sine eldre dager i dette klosteret.

I 1317 skal klosteret ha blitt herjet av brann, men satt i stand ganske raskt. I 1531 lot fru Inger til Austråt seg velge til forstanderinne for klosteret, mot å sørge for abbedissen og søstrene. Fru Inger ble sittende med klosterlenet til hun døde i 1555. Etter den tid ble Rein et verdslig godslen.

Deler av klosterkirken er bevart som ruin på tunet til den nåværende Rein gård og er delvis bygget sammen med hovedbygningen. Klosterkirken var en langkirke med tverrskip og med to små kapeller på hver side av koret i øst. Vestveggen med nedre del av selve vestgavlen er bevart. I øst er deler av tverrskipene og korpartiet bevart, mens langveggene i skipet er fjernet. Kirken er tydeligvis blitt bygget i flere etapper. Den første kirken, som trolig var korsformet, ble senere utvidet med et skip mot vest, slik at kirken fikk en total lengde på nesten 40 m. Øst for tverrskipet, på begge sider av koret, lå kapellene. Klosterbygningene, som lå syd for kirken, kan trolig fremdeles finnes i grunnen under den nåværende hovedbygningen fra 1866.

Kirkeruinen, som bare er blitt undersøkt i 1861 (O. Krefting), må studeres mer inngående før en kan få frem den kompliserte bygningshistorien. Steinhuggermerker og arkitekturdetaljer forteller at det har vært tilknytning til byggearbeidene ved domkirken i Trondheim.

Litteratur

Berg, A. (1970): Klosterruinen på Rein i Rissa. I:

FNFB Årbok 1969, s. 100-107. Blom, G. A. (1956): Klosterliv. I: Trondheim bys historie. I. Trondheim, s. 316-142.