Kirkebøker

Her har presten notert opplysninger om hvert enkelt menneskes fødsel/dåp, konfirmasjon, vigsel og død/begravelse. Kirkebøkene ble ført kronologisk, etter hvert som tingene skjedde. Dette betyr at du ikke finner alle opplysninger om én person samlet på ett og samme sted, men på ulike steder i boken - kanskje også i flere bøker. I perioder ble det også ført klokkerbøker, som er kopier av kirkebøkene. Dersom kirkeboken mangler, må du alltid undersøke om en klokkerbok kan gjøre nytten.

I de fleste av landets prestegjeld finnes det kirkebøker tilbake til omkring 1700. Fra en del prestegjeld er det også bevart kirkebøker fra 1600-tallet. De eldste kirkebøkene ble ikke ført etter faste mønstre. Innførsler om ulike forhold kan stå hulter til bulter, men mange prester har delt inn bøkene i avsnitt for dåp, konfirmasjon, osv. På 1800-tallet er det greiere, for da ble kirkebøkene ført på trykte skjema med faste rubrikker. Innholdet blir mer ensartet, og bøkene blir enklere å finne fram i.

I kirkeboken kan vi følge enkeltpersoner fra dåp til begravelse, og vi kan følge linjer fra slektsledd til slektsledd. Kjenner du en persons alder ved dødsfall eller vigsel, vet du også hvor du skal lete etter dåps- og fødselsopplysninger (men merk at aldersangivelser ofte er unøyaktige!). Ved dåpsinnførselen kan du lese navnet på foreldrene, og dermed har du "fått fatt i" neste generasjon.