Julaften

Juleevangeliet
Lukas, 2. kapittel, 1 - 20

Og det skjedde i de dager at det utgikk et budskap fra keiser Augustus at all verden
skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning i den tid Kvirinius var
landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive hver til sin by.

Men også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad,
som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive
sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens
de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn en førstefødte,
og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Og det var noen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt
over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om
dem, og de ble meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! For se, jeg
forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser
født, som er Kristus, Herren, av Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere
skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en
himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på
jorden, i mennesker hans velbehag.

Og det skjedde da engelen var reist fra dem opp til himmelen, da sa hyrdene til
hverandre: La oss nå gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren
har kunngjort oss!

Og de skyndte seg og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
Og da de hadde sett det, fortalte de om dette barnet. Og alle som hørte det, undret
seg over det som ble sagt dem av hyrdene, men Maria gjemte alle ordene og
grunnet på dem i sitt hjerte. Og hyrdene vendte tilbake, priste og lovet Gud, og for
alt de hadde hørt og sett, sånn som det var blitt sagt dem