Nye kirkelover kom på 1700-tallet. Sabbatsforordning og lov om kirketukt kom i 1735, lov om konfirmasjon i 1737, autorisasjon av Pontoppidans forklaring i 1738, lov om almueskolen på landet i 1739 og konventikkelplakaten av 13. januar 1741. Den siste forbød lekmannsforkynnelse av omreisende predikanter.
Konfirmasjonsopplæringen medførte mye pugging. Pietismen innebar også forbud mot å bære smykker, brudepynt og brennevinsbrygging. Straffene for leiermål ble strengere, og straffemetodene mer barbariske.
Den retningen som etter hvert avløste pietismen i kirkens liv ble kalt rasjonalismen eller opplysningen. Denne opphevet offentlig skrifte for leiermål, og en rekke kirkelige festdager ble avskaffet idet Hellige tre kongers dag, Maria besøkelsesdag og renselsesdag, St.Hansdag og Mikkelsmesse ble vanlig yrkesdag.
Stor betydning ga innføringen av Evangelisk-kristelig salmebok, der kjernesalmene var omdiktet til fordel for en utpreget almenreligøsitet. Forskjellen fra Kingos salmebok var stor.
Med Hans Nielsen Hauge kom haugianismen.