Konsekvensene av andre verdenskrig

Følgene av kriger har alltid vært delvis uforutsigbare. I noen grad har seierherrene kunnet diktere sine betingelser. Men i det nye bildet som oppstår etter store militære oppgjør finnes det alltid også overraskende vinnere og tapere. Som regel skaper en krig nye allianser, og det som skjer mens kampene pågår, skaper nye lojaliteter på etterskudd. Slik sett var Andre verdenskrig noe overraskende. I store deler av krigen var Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike og USA allierte. Sovjetunionen hadde riktignok gjort allianselignende avtaler med Tyskland, avtaler som gjaldt frem til Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941. USA kom imidlertid først for alvor med i krigen i desember 1941. Men da det tyske imperiet brøt sammen og de allierte marsjerte inn på tidligere tysk territorium fra alle kanter, oppsto det kamp om byttet. Ved Jalta- og Potsdam-konferansene i 1945 vokste den gjensidige mistenksomhet mellom de allierte, og etter bombingen av Japan samme år vokste splittelsen som endte med opprettelsen av NATO i 1949 og Warzawa-pakten i 1955. Europa ble delt i to leire.

De politiske konsekvensene av krigen var altså betydelige. Det var også tapene i menneskeliv. I langt større grad enn ved noen tidligere krig ble sivilbefolkningen og krigsfangene rammet av krigshandlingene. Også opprettelsen av FN i 1945 kan for så vidt betraktes som en følge av krigen. Det ble aktuelt å reformulere menneskerettighetene - noe som skjedde i 1948. Det samlende formålet med FN-systemet var å danne basis for en verdensorden hvor konflikter skulle løses med fredelige midler. Fredsviljen er alltid størst i etterkant av en krig. En annen betydelig konsekvens av krigen var skjebnefellesskapet med teknologien. Andre verdenskrig hadde vært en teknologisk og industriell krig. Også avlivningen av virkelige og antatte fiender var skjedd på industriell maner. Utviklingen av nye våpen hadde vært mer avgjørende for utfallet enn heroisme og ideologisk motivering. Krigen hadde vist at den kilden til rikdom, makt og trygghet som lå i tekniske oppfinnelser som var blitt uunnværlige. I filosofien og litteraturen gav krigen særlig støtet til eksistensialismen i Vest-Europa, som dvelte ved livets absurditeter og betydningen av å skape sin egen virkelighet gjennom personlige valg.