1900-tallet

På slutten av det 19. århundre hadde borgerskapets verdensbilde blitt satt under debatt og kritikk av tenkere som Marx, Schopenhauer, Nietzsche, Dostojevskij og Ibsen. For mange ble den første verdenskrigen (1914 til 1918) en slags endelig bekreftelse på at fremskrittet, opplysningen, humanismen og liberalismen, i det minste i borgerlig fremtoning, hadde spilt fallitt. Freud deltok på mange måter i kritikken av opplysningsprosjektet fordi han satte menneskets ubevisste sjelsliv i fokus for sin tenkning. Ved å vektlegge det ubevisstes betydning for menneskets tanke- og handlingsliv bidro Freud dermed til den irrasjonalismen som preget tenkningen i tiårene rundt århundreskiftet. I Ubehaget i kulturen fra 1929 gir han også stemme til den dype sivilisasjonspessimismen som hadde fulgt i kjølvannet av den store krigen, og som skulle prege mye av det tyvende århundres tenkning.

Lenin med sin betydning for politisk tenkning og for dannelsen av Sovjet-staten er også en av vårt århundres viktigste personligheter. Gjennom sitt forsøk på å videreutvikle Marx' tenkning har han formet livene til kanskje mer enn en milliard mennesker!

Etterkrigstiden har vært preget av vitenskapens og teknologiens stadige utvikling. Blant annet på grunn av dens håndfaste resultater har vitenskapens framgangsmåte hatt en spesiell interesse og legitimitet. Vitenskapen har vært oppfattet som kjennetegnet av en uangripelig, objektiv og rasjonell metode. Vår tid har imidlertid også på andre måter vært preget av en vitenskapelig ånd, i form av viljen til å problematisere alle sannheter. Med Thomas Kuhns Vitenskapelige revolusjoners struktur kan det synes som om vitenskapen er blitt innhentet av sitt eget spøkelse.

Et annet trekk ved etterkrigstiden har vært framveksten av en livlig og viktig debatt om kjønnsroller og kvinnesak. Et av de første bidragene var Simone de Beauvoirs Det annet kjønn fra 1949.