Forordningen om konfirmasjon i 1736 innebar at presten skulle undervise alle samlet i prestegården eller i kirken, eventuelt i skolehuset. Kunnskapsprøven i kristendom, som tidligere hadde vært gjennomført privat hos presten med den enkelte, skulle heretter gjennomføres som en offentlig prøve av alle unge, på bestemte dager og med hele menigheten til stede. Allerede i 1738 ble det bestemt at Erik Pontoppidans nye katekisme Sandhed til Gudfrygtighed skulle brukes i konfirmantundervisningen.
I forordningen fra 1736 ble det bestemt at ingen barn skulle konfirmeres før de hadde vært på skole og lært seg kristendom. Det var altså en klar forutsetning at det måtte opprettes en offentlig skole, og forordningen om skolene på landet i Norge kom i 1739. Her ble det forutsatt at barna skulle lære å lese. Konfirmasjonsforordningen førte altså til innføringen av norsk allmueskole, noe som skulle få langt større sosiale og politiske konsekvenser enn hva man tenkte på da ordningen ble gjennomført.
Kristian VI. la ikke skjul på at han også ønsket å styrke kongedømmet ved hjelp av konfirmasjonen. Han ønsket at de skulle bli gode og lydige undersåtter, som vet at enhver "der frygter GUD, skal ære Kongen". Forordningen om konfirmasjon forutsatte at konfirmasjonsalderen skulle være 14-19 år. I 1759 ble det innskjerpet at alle skulle være konfirmert før de fylte 19 år, men det fantes fortsatt mange eksempler på konfirmanter over 20 år.