Skoleloven av 1739

en første skoleundervisningen i Norge foregikk ikke slik vi kjenner den i dag. Vi går ca. 700 år tilbake i historien og kommer til 1300-tallet. På den tida startet den første skolen. Skolestua var kirken, og læreren var presten eller klokkeren. , Det eneste faget var kristendom, og elevene hadde ingen skolebøker. Det var det bare presten som hadde, nemlig bibelen.

Det var ikke så mye de første elevene måtte lære, men det måtte til gjengjeld læres utenat. De måtte lære Fadervår, Trosbekjennelsen og en bønn til jomfru Maria. Lærdommen fikk de inn ved å høre på presten under gudstjenesten. Det var nok ikke så enkelt for barna å lære disse tre bønnene utenat, for det skulle de greie både på norsk og latin. Dessuten var det mange bønder som ikke tok kristendommen på alvor, og dermed ikke møtte opp til gudstjeneste med barna sine.

Grunnen til at kirken startet opp med undervisning var nok at biskopene og prestene syntes voksne og barn kunne for lite fra bibelen. Nå håpet de kanskje at flere mennesker ville bli kristne i framtida ved å innføre en "kristenskole" for barn.

Det viste seg at det barna lærte under selve gudstjenesten ikke var godt nok. Presten og klokkeren begynte derfor etterhvert å samle dem etter gudstjenestene for å høre dem i bibelkunnskap.

Bibelen var lenge den eneste læreboka, men da reformasjonen kom til Norge (1537), tok man i bruk en bok som heter "Den lille Katekisme". Den er skrevet av reformasjonens far - Martin Luther. Denne boka var tenkt brukt som lærebok og er full av spørsmål og svar fra bibelen. Både bibelen og den lille Katekisme var på dansk fordi Norge lå under Danmark fra 1363 til 1814. Alle bøker som kom ut i Norge i denne tiden, ble skrevet på dansk, slik at alle som ville lære seg å lese og skrive, måtte lære det på dansk.

Biskopen skulle kontrollere at alle de eldste barna hadde lært det de skulle. Han kom at og til på besøk (visitas) for å høre om elevene kunne leksa si.

Skoleloven av 1739
Både voksne og barn fikk etterhvert lyst til å lære å lese, ikke bare lære utenat fra prest og klokker. En del klarte nok å lære seg selv å lese, og lærte dette videre. Det var sikkert også en del prester og klokkere som hadde begynt å lære bort lesekunsten, men fram til 1739 var det få som kunne lese. Da kom en lov som sa at klokkeren eller andre lesedyktige skulle lære barna å lese. Det var fremdeles bibelen og katekismen som var lære- og lesebøker.

Da ble det også bestemt at alle barn skulle begynne på skolen når de var 7 år gamle. De skulle gå på skolen minst 3 år og hvert skoleår skulle vare minst 3 måneder. Fagene var nå kristendom og lesing. De foreldrene som ville at barna deres også skulle lære å skrive og regne, måtte betale ekstra til skolemesteren (læreren). Her er noen punkter fra lærerens instruks:

"Som nevnt fulgte det med Forordningen en "Instruction" eller instruks for læreren. I skolefundasen for Gran omtales denne instruksjonen som gjeldende for bygdens skolemestere; vi bør derfor kjenne dens viktigste bestemmelser. Instruksen innskjerper at læreren ikke må forsømme de fattige barna. Fra påske til mikkerlmess holder han skole fra 7 til 11 fm. Og 2 til 6 em.; i den resterende del av året fra 9 til 12 fm. Og fra 1 til 4 em. Undervisningen skal begynne og slutte med salmesang, bønn og "Guds hellige Ords Læsning."

Læreren skal lære barna katekismen, så de kan den ordrett; så bør han lære den "den almindelige Catechismi Forklaring", men denne ikke utenat, bare slik at de gjør rede for innholdet. Læreren bør derfor snu noe på spørsmålene når han hører.

Alle barn skal lære å lese "reeligt og reent - i Bøger"., og på foreldres anmodning skal læreren undervise i regning og skrivning.

Mot barna skal læreren opptre mildt. Men han skal la de late sitte igjen. Og ugudelighet, trall ol. skal han straffe med ris mens de andre barna ser på. Ved visitaser skal han møte og stille opp barna på kirkegolvet."

Foreldrene skulle betale skolepenger til lærerlønn og skolesaker. Men det var mange fattige bønder og husmenn som ikke hadde råd til å betale. Fattigkassa skulle betale for dem.

Omgangsskole

Det betyr at skolen ikke holdt til i noen fast bygning, men ble flyttet rundt til de forskjellige gårdene i skoledistriktet.

De første lærerne på Gran var 4 alminnelige bondegutter uten noen spesiell lærerutdannelse. På denne tiden fantes det ingen lærerskoler. Det eneste som krevdes var at de kunne lese og skrive.

Opp gjennom årene ble det vanskelig å få samlet inn nok penger til lærerlønningene, særlig i tider da avlingene slo feil og det ble uår. Det hendte faktisk at økonomien i skolekassa var så dårlig at noen lærere jobbet i opptil tre år før de fikk lønn. Noen steder fikk ikke læreren mer lønn enn en vanlig tjenestegutt. Ja, det fantes også steder der de ikke fikk annet enn mat og overnatting for jobben.

Elevene hadde det nok heller ikke så greit. Mange av lærerne var veldig strenge, og det var mang en elev som fikk smake riskvisten. Barna hadde mye å lære utenat, og det var ikke så mye de skjønte av det de lærte. Lærestoffet fra bibelen og Katekismen var vanskelig i tillegg til at det var skrevet på dansk.