Martin Luther
|
Adoptere | Adoptere , v., ta til seg et barn som sitt eget; oppta forbindelse med et skipsmannskap, en institusjon el. lign. for korrespondanse og velferdstiltak; anta, begynne med. | |
![]() Aleander, |
Aleander, Hieronymus, 1480-1542, it. humanist, pavelig statsmann, krevde under riksdagen i Worms at Luther skulle lyses i bann uten forhør. | |
Allehelgensdag | Allehelgensdag, kirkefest for alle helgener og martyrer. I den rom.-kat. kirke 1. nov., i den gresk-ortodokse første søndag etter pinse. Feires i Norge første søndag i november. | |
Anarki | Anarki (av gr.), uten styre, lovløshet, forvirring. | |
Apokryfer | apokryfer, apokryfiske bøker (av gr. apokryfos, skjult), skrifter som kirken ikke har godkjent, men som Luther erklærte for "gode og nyttige å lese", satt inn som tillegg i GT: Judits bok, Salomos visdom, Tobias', Siraks, Baruks bøker, 2 Makkabeerbøker, tillegg til Esters og Daniels bøker og Manasses bønn. Noen er også knyttet til NT (apokryfe evangelier, apostelhistorier). | |
Augsburg | Augsburg , by i Tyskland, Bayern, ved elven Lech; 263 800 innb. (1994). Tekstil- og maskinindustri. Blant eldre bygninger merkes Fuggerpalasset (i ruiner 1944), Maximilian-museet (1540), rådhuset (1600-tallet) og domkirken (995, ombygd 1321-1431). Augsburg ble anlagt av keiser Augustus 15 f.Kr. og var 1276-1806 fri riksstad. | |
Augsburgske konfesjon | Augsburgske konfesjon, Confessio Augustana, den lutherske kirkes fremste bekjennelsesskrift, utarbeidet av Melanchton og godkjent av Luther, lagt frem på riksdagen i Augsburg 1530. Det inneholder 21 artikler om lærespørsmål og 7 artikler rettet mot kirkelige misbruk. | |
Augustiner- eremitter |
augustiner-eremitter, rom.-kat. munkeorden organisert etter Augustins regel, konsolidert 1256; fikk etter hvert betydelige privilegier. Luther tilhørte opprinnelig denne orden. |
Avlat |
Avlat. Dersom folk betalte en viss
pengesum, kunne de slippe straffen som presten hadde pålagt dem. Det ble
kalt å betale avlat, og de som betalte, fikk et avlatsbrev av presten, og
pengene gikk til kirken. Mange trodde at avlatsbrevet gav dem
syndstilgivelse fra Gud. Det ble derfor ikke så viktig for folk om de
angret det gale de hadde gjort. Avlatshandelen ble etter hvert en stor
inntektsilde for kirken
Avlatkiste
|
|
Baron | Baron. baron (mlat. av germansk 'fri mann'), oppr. vasalltittel, nå den laveste høyadelige tittel; i Sverige tiltaletittel for friherre. I Norge ble tittelen også brukt av grevers sønner. | |
Belial | Belial , jødisk navn på Satan. | |
Bondeopprøret |
Bondekrigen,den store tyske bondeoppstand
1524 25. Alt før 1500 hadde det vært uro og opprør mellom bøndene. De klaget
over at adelen, særlig landsfyrstene, la tyngre og tyngre skatter og andre
byrder på dem. Husittene fant dessuten støtte i evangeliet for sitt
rettferdskrav. Da Luther trådte fram, vokste denne religiøst fargede
opprørstrangen, bøndene vendte seg til Bibelen og fant at den gav dem rett.
Selve opprøret begynte juli 1524 i traktene mellom Bodensjøen, Rhinen og
Donau. Det bredte seg våren 1525 til store deler av S.Tyskland, til Sveits
og østerrike. Noen byer (Würzburg og Rothenburg) gikk også med. De "12
artikler" ble opprørernes program; de krevde bl.a. at livegenskapet skulle
bort, visse avgifter skulle avskaffes og prestene velges fritt. Det kom til
blodige sammenstøt, men landsfyrstene med sine øvede krigere hadde ingen
vanskeligheter med å slå bondereisningen ned. Svære straffer rammet
hovedmennene.
Luther hadde først tatt til orde
for forlik, men vendte seg siden på det skarpeste mot opprørerne og kalte
dem mordere og røvere. Dette gjorde sitt til at bøndene i stor utstrekning
vendte seg bort fra reformasjonen. (H.Ho.)
Aschehougs konversasjonsleksikon |
|
Bugenhagen, Johannes | Bugenhagen, Johannes, 1485-1558, kalt Pomeranus, dvs. fra Pommern, Luthers venn, prest i Wittenberg fra 1523, en av Danmarks reformatorer. | |
Bratt,
Thorbjørn Olavssøn |
Bratt, Thorbjørn Olavssøn, død 1548, norsk geistlig, venn av Luther, ble 1546 den første evangeliske superintendent (biskop) i Trondhjem stift. |
Cranach, Lucas |
Cranach [kranax],
Lucas
d.e., 1472-1553, tysk maler og kobberstikker. Tilhenger av reformasjonen.
Mesterlige portretter av
Luther, Melanchton o.a. Sønnen, Lucas Cranach d.y. (1515-86), arbeidet i samme stil som faren. |
|
Dekret | dekret, (av lat.), påbud, forordning; dekretaler, pavelige skriv eller påbud; dekretere, avgjøre, påby. | |
Deputasjon | deputasjon, et mindre antall representanter for en større gruppe. | |
Doktor | doktor (av lat. 'lærer'), fork. dr., tittel for den som har tatt den høyeste vitenskapelige grad, doktorgraden, ved universitet el. vitenskapelig høyskole. Doktorgraden tildeles på grunnlag av et vitenskapelig arbeid, doktoravhandling, som doktoranden forsvarer offentlig i en doktordisputas, el. som ærestittel (doctor honoris causa). | |
Dåp |
Dåp. Nyfødte barn ble båret til dåpen så
fort som mulig Kirken lærte at barnet var "urent" helt til det var døpt. Før
det kunne vonde krefter lett få mak over barnet. Videre lærte kirken at
barnet ble Guds barn når det ble døpt. Samtidig ble det medlem i kirken. Det
var som regel slekt eller venner som tok den nyfødte til kirken. De som
brakte barnet til dåpen, ble kalt faddere. Presten møtte dåpsfølget utenfor kirkeporten. Det "urene" barnet kunne ikke få komme inn i kirkehuset. Som et tegn på renselse strødde presten salt på tungen til barnet og bad en bønn. Deretter leste han fra Bibelen, bad Fadervår og tegnet et kors med hånden foran barnet. Når presten hadde gjort det, kunne dåpsfølget ta barnet med inn i kirken
til døpefonten som stod rett innenfor kirkedøra. Før barnet ble døpt, måtte
fadderne love å hjelpe til slik at barnet vokste opp med den kristne tro. De
måtte også love å ta seg av barnet hvis foreldrene døde. Barnet ble dyppet i
døpevannet tre ganger. Da var det renset fra alt "urent", og det var blitt
Guds barn. Som tegn på det fikk barnet på seg hvite klær. |
|
Eck, Johan | Eck, Johan, 1486-1543, tysk katolsk teolog, prof. i Ingolstadt, disputerte med Luther i Leipzig 1519. Medvirket til at Luther ble lyst i bann. |
Edikt | Edikt (av lat.), kunngjøring, påbud, forordning. | |
Eisleben | Eisleben [ais-], by i Tyskland, Sachsen-Anhalt, 30 km vest for Halle, i Tyskland; 24 100 innb. (1994). Siden 1200 har Eisleben vært et sentrum for utvinning og smelting av kobber. Det blir også utvunnet sølv og kali. Byen har næringsmiddel- og konfeksjonsindustri. Byen har bergskole, og høyskolen i byen ble stiftet to dager før Martin Luther døde i 1546. Martin Luther (1483-1546) ble født og døde her. Huset hvor Luther ble født, er bevart (museum), og det samme er huset han døde i. Byen omtales førte gang i 1180 og var hovedstad i grevskapet Mansfeld til 1780. | |
Eisenach | Eisenach [aiznax], by i Tyskland, Thüringen, Thüringer Wald; 42 100 innb. (1994). Industriby med bl.a. bilproduksjon (tidl. Wartburg; Opel fra 1990). Vakker omegn; meget besøkt turiststed. I nærheten borgen Wartburg. J. S. Bachs fødested. | |
Erasmus, Desiderius |
Erasmus, Desiderius, ca. 1466-1536, kalt Erasmus fra Rotterdam, nederl. teolog, humanismens fremste talsmann. Ved sin utgave av NT på gr. med tekstkritiske forklaringer og lat. overs. 1516, og ved kritikk av munkevesenet og relikviedyrkelsen (bl.a. i Colloquia familiaria, 1519, Fortrolige samtaler), forberedte han reformasjonen. Personlig stilte han seg kjølig overfor Luther s sak. Hans skrift Diatribe de libero arbitrio (Om den frie vilje), 1524, fremkalte et arbeid av Luther, De servo arbitrio (Om den trellbundne vilje). | |
Erfurt | Erfurt, by i Tyskland, hovedstad i Thüringen, ved elven Gera; 201 500 innb. (1994). Viktig industriby, store gartnerier. Viktig håndverksby i middelalderen, hvorfra den gamle bebyggelsen er godt bevart. Sterke kulturelle tradisjoner. Luther studerte og bodde her 1501-08. Berømt fyrstemøte her mellom Napoleon og Aleksander 1 1808. | |
Evangelium | evangelium (av gr. 'godt budskap'), budskapet om frelsen ved Kristus, har gjennom den kirkelige utvikling særlig ved Augustin og Luther kommet til å stå som en motsetning til loven (Guds rettferdighetskrav). Fra 100-tallet betegnelse på NTs beretninger om Jesu liv og virksomhet etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. | |
Fanatisk | Fanatisk , adj., svermerisk, intolerant, som med lidenskapelig iver forfekter et standpunkt. | |
Filip
den høymodige |
Filip den høymodige, 1504-67, landgreve av Hessen. Innførte 1526 Luthers lære i sitt land. Fører for det protestantiske schmalkaldiske forbund. Hans dobbeltekteskap, inngått 1540 med Luthers og Melanchtons (og med sin hustrus) samtykke, vakte skandale. |
Filosofi | filosofi (av gr.), oppr. alle forsøk på å forstå og forklare verden og dens prosesser, og på å utlede og begrunne forskrifter for livsførsel. Etter hvert har ulike enkeltvitenskaper skilt seg ut, og filosofien defineres nå ofte som den vitenskap som søker å forklare tilværelsens allmenne og grunnleggende spørsmål og livets vesen, mening og mål. Tradisjonelt delt i logikk, erkjennelsesteori, etikk, estetikk og metafysikk. Filosof, tenker, forsker i filosofi. Filosofere, gruble, spekulere, tenke dypsindig. | |
Fredløshet | fredløshet , utstøtelse av samfunnet som straff for lovovertredelse eller som tvangsmiddel. Den fredløse ble ansett som død, alle hans rettsforhold ble oppløst. |
|
Fredrik 3 den vise | Fredrik 3 den vise, 1463-1525, kurfyrste av Sachsen 1486. Begunstiget den lutherske reformasjon og lot Luther bo på sitt slott Wartburg. Delte styret med sin bror Johann. | |
Fyrste |
Fyrste. (mnty. vürste, den første; ty.
Fürst, fr. og eng. prince, russ. knjas), tittel som har vært brukt om 1)
suverene regenter, 2) ikke-regjerende medlemmer av et fyrstehus, 3)
regentene i fyrstedømmer (nå bare Liechtenstein og Monaco), 4) i Italia,
Russland og Tyskland en klasse av høyadelen. Jfr.
|
|
Greve
|
Greve (ty. Graf, fr. comte), adelstittel,
i rang nærmest over vicomte (viscount) og baron; tilsvarer eng. earl. I
føydalstatene ble grevskapene arvelige og mer eller mindre suverene
(landgrever). I Norge ble grevskapene Laurvigen (Larvik) og Jarlsberg
opprettet av Christian 5.
|
|
Helgener |
Helgener. Folk trodde at
enkelte mennesker hadde fått en særlig kraft fra Gud til å leve slik Jesus
ville. De levde nær Gud i bønn og tilbedelse, og mange led martyrdøden for
sin tro. Noen av disse menneskene ble erklært som helgener. Mange så på
helgener som et slags mellomledd mellorm dem selv og Gud.
Den største helgenen var Maria, Jesu mor. Etter henne hadde disiplene en viktig plass. Olav den hellige ble regnet som den største helgenen i Norden. (Kristendomsboka 6)
|
|
Herberge | Herberge (fra mnty.), husly, losji; om eldre forhold: losjihus, gjestgiversted. Tidligere også betegnelse for overnattingssted for personer uten fast bopel (husvilleherberge). | |
Hus, Jan, | Hus, Jan, ca. 1371-1415, tsjekkisk reformteolog og forfatter. Begynte å preke evangeliet på morsmålet og opptrådte mot avlatshandelen, pavens overhøyhet og ukrenkelighet m.m., ble derfor lyst i bann og innstevnet til kirkemøtet i Konstanz 1414, hvor han trass i fritt leide ble dømt til døden. Brent på bål 1415. Hans død førte til voldsom opphisselse og langvarige strider i Böhmen. | |
Hustavle | hustavle, kortfattet fremstilling av leveregler. Tillegg til Luthers lille katekismus. | |
Hutten, Ulrich von | Hutten, Ulrich von, 1488-1523, tysk humanist, støttet Luther i kampen mot pavedømmet. Hjalp Franz von Sickingen i kampen for Tysklands enhet; døde i Sveits. |
Indremisjon |
indremisjon, frivillig virksomhet med
formål vekkelse og utdypelse av det kristelige liv innenfor et kirkesamfunn.
Første indremisjonsforening i Norge ble stiftet i 1853. Det norske lutherske Indremisjonsselskap (stiftet 1868 som Den norske Lutherstiftelse, reorganisert 1891), tilhører Den norske kirke, har ca. 3700 foreninger. Driver ulike skoler og misjonshotell. Også div. sosialt arbeid, bl.a. et opptreningssenter. Utgir ukeavisen For Fattig og Rik (startet 1848) og eier bokhandlerkjeden Bok og Media samt Luther forlag.Det Vestlandske Indremisjonsforbund, stiftet 1898, har ca. 1700 foreninger. Driver flere skoler og gir ut ukeavisen Sambåndet. |
|
Institusjon | Institusjon (av lat.), stiftelse, innretning, anstalt; sett av normer som regulerer samfunnsmessige funksjoner; sosial gruppe. (sosiol.) Sosial institusjon, et fremtredende, vedvarende kulturelement (f.eks. en praksis, en relasjon el. en organisasjon) som retter seg inn mot visse grunnleggende spørsmål i en gruppes el. et samfunns sosiale liv. Sosial institusjon oppfattes som et system av sosiale roller og normer som regulerer gruppemedlemmenes atferd i organiserte mønstre. Man regner at alle kjente samfunn har fem hovedinstitusjoner: familie, utdanning, arbeid, politikk og religion. | |
Intoleranse | intoleranse (av lat.), utålsomhet; manglende frisinn, trangsynthet. Adj.: intolerant. | |
Kanonisk |
Kanonisk , adj., som stemmer overens med
kirkens forskrifter; kanoniske bøker (skrifter), bibelske bøker (skrifter)
som er anerkjent av den kristne kirke (mots.
|
|
Kardinal | Kardinal (av lat. 'dørtapp: det noe dreier seg om'), den romersk-katolske kirkes høyeste embetsmenn nest etter paven. Utnevnes av paven, har fyrsterang og fører tittelen Eminense. Drakten er skarlagensrød med langt slep. Fra 1059 blir paven valgt av kardinalene. Kuriekardinalene, som har residens i Roma, virker som pavens ministre. Antallet kardinaler ble 1586 fastsatt til 70, men dette ble 1958 endret av pave Johannes 23. Det var 1997 149 kardinaler. | |
Karl
5. tysk keiser |
Karl 5, 1500-58, sønn av Filip den smukke og Johanna av Spania, keiser 1519, arvet Nederlandene 1506, Spania og Napoli-Sicilia 1516 og de østerr. arveland 1519. Ivrig motstander av den tyske reformasjon, men ble hindret av krig med Frans 1 av Frankrike (1521-26, 1526-29, 1536-38 og 1542-44) og med tyrkerne fra å gripe kraftigere inn. Etter den schmalkaldiske krig (1546-47) ble han tvunget til religionsfreden i Augsburg 1555, der protestantene fikk religionsfrihet, og han måtte året etter avstå Metz, Toul og Verdun til Frankrike. Syk og nedbrutt frasa Karl seg tronen 1556; broren Ferdinand fikk de østerr. arveland, som han hadde styrt siden 1521, og keiserverdigheten (1558), sønnen Filip fikk de øvrige land. |
Katekisme | katekisme (av gr.), fra reformasjonstiden alm. navn på en lærebok som i spørsmål og svar stiller opp den kristne tros hovedprinsipper; brukes ved barneundervisning. Hovedmønsteret er Luthers Store katekismus og Luthers Lille katekismus (1529). | |
Kirkefedre | Kirkefedre , de mest fremtredende repr. for oldkirkens liv og lære, hvis skrifter regnes som autoritative. | |
Kjetter | kjetter , person med meninger som avviker fra vedtatte (særlig religiøse) oppfatninger; vranglærer. | |
Kolportør | Kolportør , en, omvandrende selger av bøker el. andre skrifter. | |
Kompetent | kompetent , adj., berettiget, skikket, som har de kunnskaper el. kvalifikasjoner som kreves til et arbeid. | |
Konfesjon | Konfesjon (av lat.), kirkelig bekjennelse, trossamfunn, skriftemål. Konfesjonsløs, som ikke bekjenner seg til noe bestemt kirkesamfunns tro. | |
Korstog |
Korstog. Palestina ble erobret av
muslimer allerede i år 637, og i 1071 gikk tyrkerne inn i landet og gjorde
forholdene enda verre for de kristne. Muslimene ville ikke ha innblanding av
kristne. Det ble etter hvert vanskelig for pilegrimene å komme til landet.
Tyrkerne overfalt dem, og mange ble drept. Da samlet paven mange kristne og
sa: - Dra ut og befri Palestina fra hedningene. Gud vil det. Seier og
framgang for de kristne ville også styrke pavens makt. Med korset som merke
drog en hær av kristne av sted. Dette var det første korstoget.
Etter hvert ble det flere korstog. De første greide å drive vekk tyrkerne. Senere ble det vanskeligere å holde stand mot nye tyrkiske tropper. Mange ble drept i kampene, andre døde av utmattelse og sult. Folk begynte å tvile på om det virkelig var Gdls vilje at de skulle slåss slik. I år 1212 var det et annerledes korstog. Kristne i Tyskland og Nord-Frankrike mente at de fattige var utvalgt av Gud for å verne om Israel, Guds hellige land. Dette korstoget er blitt kalt barnekorstoget, men antakelig var det flest fattige og forkomne voksne som ble sendt ut. De fleste av disse korsfarerne ble tatt til fange og solgt som slaver. Mange av dem var franske barn, som ble solgt som slaver i Egypt. De kristne greide ikke å gjenerobre Det hellige landet. Det hadde vist seg å være en nytteløs kamp. Etter om lag 200 år var derfor korstogstiden slutt. (Kristendomsboka 6) |
Legat | Legat (av lat.). I antikkens Roma fullmektig for senatet eller høyere embetsmann. Sjef for en legion. 2. Tidl. pavelig utsending med ambassadørs rang, nå erstattet av nuntius. 3. (jur.). Testamentarisk bestemmelse om at en bestemt gjenstand, et bestemt beløp el. en viss inntekt skal tilfalle en person, legataren, som ikke som arving trer inn i avdødes etterlatenskaper. - Også ofte betegnelse for en stiftelse. | |
Leide | Leide (mnty. leide, følge), løfte om personlig sikkerhet gitt til den som frivillig gir seg i en annens makt eller begir seg inn på et område hvor han utsettes for fiendskap eller overlast. Leidebåter, skip som har skriftlig tillatelse fra en eller begge krigførende til å gå i en bestemt fart eller foreta en bestemt reise. Så lenge skipet oppfyller betingelsene, er det ukrenkelig. Tillatelsen kan trekkes tilbake av militære grunner eller hvis skipet bryter avtalen. | |
Luther, Martin
|
Luther, Martin, 10. nov.
1483-18. feb. 1546, tysk teolog og kirkereformator, den evangelisk-lutherske
kirkes grunnlegger. Fikk en streng oppdragelse i et gudfryktig bergmannshjem
som næret hans anlegg for angst og skyhet. En indre krise under studenttiden
i Erfurt førte ham inn i augustinerklosteret der. Munkelivets askese gav ham
ingen fred, ikke engang etter prestevielsen (1507), og først etter at han
var blitt subprior i Wittenbergs augustinerkloster og professor ved det
nyopprettede universitet fant han etter ivrig bibelstudium en endelig
løsning på sin sjelsuro i Romerbrevet 1,17 ("Guds rettferdighet").
Det ytre brudd mellom Luther og den rom.-kat. kirke skjedde ved en kjetterprosess som fulgte etter hans 95 teser mot avlatens misbruk 1517 og førte til hans bannlysning 1520. S.å. utkom Luthers reformatoriske hovedskrifter, bl.a. Om et kristenmenneskes frihet. For riksdagen i Worms 1521 nektet han å tilbakekalle sine meninger og ble erklært fredløs, men fant et fristed på borgen Wartburg, hvor han arbeidet med bibeloversettelse, salmediktning (Ein' feste Burg ist unser Gott, Vår Gud han er så fast en borg) og evangelisk menighetsorganisasjon.I de følgende år inntraff brytninger med humanistene og svermerne og de opprørske bøndene. Han avviste Zwingli-tilhengerne ved religionssamtalene i Marburg 1529. S.å. utkom hans store og lille katekismus. Fra Koburg fulgte Luther riksdagen i Augsburg (1530) og bifalt sin medhjelper Melanchthons fremlagte bekjennelse (Den augsburgske konfesjon). Kirkepolitisk ble hans holdning med årene stadig mer konservativ. 1525 ektet Luther en tidligere nonne, Katarina von Bora, og fikk 6 barn med henne. |
|
Luther College | Luther College [lu:þ kålid], Decorah, Iowa, den første høyere skole som ble grunnlagt av nordmenn i USA, opprettet 1861 av kirkesamfunnet Den norske synode for å utdanne prester. Museum for norsk pionérhistorie. | |
Lutheraner | lutheraner, oppr. økenavn på Luthers tilhengere, ble på 1500-tallet opptatt som navn på bekjennerne av Luthers tro i motsetning til de reformerte. | |
Lykke, Niels | Lykke, Niels, 1492-1535, dansk adelsmann, norsk riksråd. Lenge tilhenger av Christian 2, men senere forsonet med Frederik 1 og 1528 sendt til Norge, hvor han ektet Eline Gyldenløve, datter av fru Ingerd til Austråt. Norsk riksråd 1532. Han hellet nå til Luthers lære og stod i opposisjon til erkebiskop Olav Engelbrektsson. Etter at Lykke hadde fått en sønn med sin avdøde hustrus søster, Lucie, lot erkebiskopen ham fengsle og "røke i hjel". | |
Magister |
Magister (av lat.), mester, lærer; en som
har tatt magistergraden. Magistergrad , en, akademisk grad som en oppnår etter en bestått vitenskapelig prøve, omfatter et hovedfag med tilhørende støttefag, under det historisk-filosofiske, det samfunnsvitenskapelige el. det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. |
|
Mandat | mandat (lat. mandatum, oppdrag), en avtale, hvorigjennom en person (mandataren) forplikter seg til å utføre noe på en annen persons (mandantens) vegne. |
Marburg |
Marburg, by i Tyskland, Hessen, ved elven
Lahn; 76 500 innb. (1994). Metall- og legemiddelindustri. Gammelt slott;
Elisabethkirken (1200-tallet), en av den tyske gotikks vakreste
minnesmerker.Tysklands første evangeliske universitet (grl. 1527). Marburg ble by 1227, var lenge et besøkt valfartssted. I 1529 hadde Luther og Zwingli en berømt "religionssamtale" i Marburg. |
|
Martyr |
martyr (av gr., 'vitne'), blodvitne, en
som ofret livet for sin tro. Brukes nå også om en som må lide for sin overbevisnings skyld. |
|
Melanchthon, Philip |
Melanchthon, Philip, 1497-1560, tysk humanist og teolog, Luthers venn og medhjelper, prof. i Wittenberg 21 år gammel. Pga. sine arbeider, især troslæren Loci communes (1521) og Den augsburgske konfesjon (1530), fikk han navnet "Tysklands lærer". Fjernet seg senere mer og mer fra Luther og nærmet seg Calvin, spesielt i nattverdslæren. | |
Magdeburg ![]() |
Magdeburg, by i Tyskland, Sachsen-Anhalt,
ved elven Elben; 269 500 innb. (1994), landets viktigste innlandshavn.
Betydelig maskin-, motor- og kjemisk industri. Flere høyskoler. Domkirken
grl. 1209 er en av Tysklands første gotiske kirker. Utenfor domen står en
rytterstatue fra 1200-tallet av Otto den store, som opprettet Magdeburg
erkebispedømme. Historie. Fra 1200-tallet medlem av Hanseforbundet. En av
reformasjonens hovedbyer. Store krigsskader i 1945. Til 1945 hovedstad i
provinsen Sachsen.
|
|
Messen
|
Messen var samlingspunkt for de kristne
også i middelalderen. Presten stod ved alteret og leste, og ofte var det
korsang i tillegg. Det meste foregikk på latin, og det var et språk som bare
de færreste forstod. Prestens preken var derimot på folkets eget språk. Nattverden var høydepunktet i gudstjenesten Brødet og vinen ble høytidelig båret fram til alteret. Her ble det lagt fram for Gud i bønn (innviet) Man trodde at brødet og vinen på en måte ble Jesu legeme og blod som ble ofret for menneskener synder. Nattverdsgjestene fikk utdelt brød, men av frykt for å søle med Jesu blod var det bare presten som drakk av vinen. (Kristendomsboka 6)
|
Munk
|
munk (av gr. 'eneboer'), mannlig medlem
av klostersamfunn; forplikter seg etter noviseåret til sølibat, fattigdom og
lydighet.
|
|
Münzer | Münzer [myntsr] (Müntzer), Thomas, 1490-1525, tysk religiøs reformator, forkastet barnedåpen og Skriftens autoritet, drev endetidsforkynnelse og mante til væpnet kamp for å innføre et samfunn der de fromme hadde eiendomsfellesskap. Sluttet seg til bondeopprøret 1525, ble fanget og henrettet. Utformet den første gudstjenesteordning på tysk. | |
Nattverd |
Nattverden var høydepunktet i
gudstjenesten Brødet og vinen ble høytidelig båret fram til alteret. Her ble
det lagt fram for Gud i bønn (innviet) Man trodde at brødet og vinen på en
måte ble Jesu legeme og blod som ble ofret for menneskener synder.
Nattverdsgjestene fikk utdelt brød, men av frykt for å søle med Jesu blod
var det bare presten som drakk av vinen.
(Kristendomsboka 6)
|
|
Obligatorisk
|
Obligatorisk (av lat.), bundet,
foreskrevet, påbudt, ikke valgfri, forpliktende, nødvendig.
|
|
Pavemakt og statsmakt. |
Pavemakt og statsmakt. Det var stadig strid mellom paven og dem som styrte i de ulike landene. Det var kamp om hvem som skulle ha størst makt. Både pavemakt og stasmakt utførte store skatteinndrivinger. Mye av skattepengene ble brukt til militær opprusting og krigføring. Paven og hans folk skaffet seg store rikdommer. I 1323 slo paven fast at det var helt uriktig å hevde at Jesus og disiplene ikke eide noe. De som mente at Jesu etterfølgere skulle dele alt de hadde og leve som fattige, kunne dømmes som kjettere. De ble fullstendig utestengt fra kirken og ofte dømt til døden av den kirkelige domstolen.
Kirken får stadig større makt. Kirken hadde store eiendommer med klostre og kirkebygg. Dette var paven herre over. Han ville gjerne herske over folk og land også, og være de styrendes overhode. Men det ble ofte en kamp mellom kirke og kongemakt. Det dreide seg mye om spørsmålet: Hvem skal styre i kirken - kongen eller biskopene? Men paven hadde et mektig våpen: han kunne lyse folk i bann. Det vil si at han kunne stenge folk ute fra kirken. Det ble sett på som en katastrofe for et menneske. Derfor var det som oftest paven som vant når det oppstod strid.
|
Peterskirken
![]() Fasaden mot Petersplassen, tegnet av Carlo Maderna. Man ser også Michelangelos kuppel. Til høyre litt av Berninis berømte kolonnade. (c) H. Bergset |
Peterskirken, it. San Pietro in Vaticano, i Roma, verdens største kirkebygning (lengde ca. 212 m, høyde 132,5 m, areal 16 125 m2) og den katolske kristenhets hovedkirke, utgjør en del av Vatikanstaten, og er etter tradisjonen bygd over apostelen Peters grav. På dette sted oppførte Konstantin den store den eldste Peterskirken, en basilika med fem skip som ble innviet år 326. 1425 påbegynte pave Nikolaus 5 en utvidelse av denne kirke under ledelse av Bernardo Rossellino. Julius 2 lot den gamle kirke rive og begynte 1506 å oppføre en sentralkirke etter tegninger av Bramante. Arbeidet ble ledet av bl.a. Rafael, Antonio da Sangallo og Michelangelo; 1590 ble midtkuppelen fullført av Giacomo della Porta og Domenico Fontana, mens sidekuplene ble oppført av Vignola. Fra 1606 bygde Carlo Maderna etter oppdrag av Paul 5 langskipet, forhallen og den rike barokkfasade, noe som ødela Michelangelos tilsiktede monumentale helhetsvirkning. 1626 ble kirken innviet. Av interiøret kan nevnes Berninis bronsebaldakin med vridde søyler over høyalteret, Peters bronsestatue fra 1200-tallet, Michelangelos Pietà m.m. Plassen foran kirken ble på en glimrende måte regulert av Bernini 1655-67 i form av en firkantet forgård, og foran denne en stor elliptisk plass, Piazza di San Pietro, begge omgitt av mangedobbelte søylerekker (kolonnader), smykket med helgenstatuer. Ved utgravninger under Peterskirken, påbegynt 1939, er det funnet mange mausoleer fra 100-tallet, og det har vært diskusjon om gravrester som kan ha vært apostelen Peters. | |
Pilegrimer | Pilegrimer. Hvis Jesus eller en helgen hadde oppholdt seg på et sted, ble dette stedet sett på som hellig. Folk reiste lange veier for å komme til en slik plass. Der kunne de hente ny kraft til hverdagen. Aller helst ville de kristne dra på pilegrimsreise til Palestina. Å få knele ved Jesu grav, eller bade i Jordanelva der Jesus var døpt, var et stort mål for mange. I middelalderen strømmet pilegrimer fra hele Europa til Palestina. Også i dag er det mange som drar på pilegrimsferd tilJesu hjemland. (Kristendomsboka 6) | |
Prosesjoner |
Prosesjoner. I middelalderen var det
vanlig med prosesjoner eller opptog. Prester og andre ansatte i kirken, og
folk fra klostrene, deltok. Prosesjonen begynte ved alteret inne i kirken.
Følget bar med seg kors, relikvieskrin, vokslys, røkelseskar og vievann. Når
korset og relikvieskrinet passerte folk som så på, mente de at de fikk del i
Guds kraft. Vokslysene regnet de for hellige. En dråpe av voksen kunne gi
velsignelse, og røyken fra røkelseskaret kunne rense dem som stod i
nærheten. Presten gikk bakerst og kastet vievann på menigheten, som stod og
så på opptoget. Det skulle gi velsignelse og kraft og gøre folk bedre i
stand til å tjene Gud. (Kristendomsboka 6) |
|
Provins | Provins (av lat.), landsbygda i motsetning til hovedstaden; virkekrets, forvaltningsområde; i Romerriket betegnelse på avgrensede forvaltningsembeter i de erobrede områder; kirkelig område som omfatter flere bispedømmer under en metropolitt eller erkebiskop; avdeling innen jesuitt- og frimurerordenene. |
Reformasjon | reformasjon, en, omdanning, forandring, forbedring; særl. kirkefornyelse som på 1500-tallet utgikk fra Luther og som førte til løsrivelse fra den rom.-kat. kirke. | |
Reformasjonen
|
reformasjonen (lat. reformatio,
forbedring), fellesbetegnelse på de bevegelser som i første halvpart av
1500-tallet var rettet mot utglidninger i den rom.-kat. kirke (bl.a.
avlatshandelen), og som særlig utgikk fra "reformatorene"
Luther,
Zwingli og Calvin. Blant de viktigste forløpere kan nevnes Jan Hus og John
Wycliffe. Reformasjonens hovedtese var læren om frelse av nåde alene og
rettferdiggjørelse gjennom tro, og førte til dannelsen av nye kirkesamfunn
(evangeliske, protestantiske, reformerte kirker). I reformasjonens kjølvann
fulgte også langvarige religionskriger i Europa. Reformasjonsfesten feires 31. okt. til minne om Luthers oppslag av de 95 teser 1517. |
|
Relekvier |
Relekvier Folk antok at ting eller klær
som en helgen hadde vært i berøring med, hadde noe av den samme guddommelige
kraft som helgenen selv. Derfor tok de godt vare på alt de kunne finne etter
en helgen. Dette ble kalt relikvier. Mer sjeldne relikvier var for
eksempel en flis av Jesu kors, et bein av en helgen eller blod fra en
martyr.
Relikviene ble gjerne oppbevart i en kirke. Når folk oppsøkte disse, kunne de få del i den kraften fra Gud som de trodde relikviene hadde. Rike mennesker kjøpte sine egne små relikvier og bar dem på seg hver dag. (Kristendomsboka 6) |
|
Religionsfrihet | Religionsfrihet , den enkeltes rett til personlig trosfrihet og til off. å utøve den religion han bekjenner seg til. I prinsippet ble r. anerkjent fra slutten av 1700-tallet. I Norge er r. sikret gjennom Grunnlovens §2. | |
Rietschel, Ernst | Rietschel, Ernst, 1804-61, tysk billedhugger. Hovedverk: Lessingstatuen i Braunschweig, dobbeltstatuen av Goethe og Schiller i Weimar og statuen av Luther i Dresden. | |
Riksdag | Riksdag , opprinnelig navn på middelalderens riksstendermøter; nå navn på folkerepresentasjonen i Sverige og Finland. Lignende navn tidligere også brukt i Danmark (Rigsdagen) og i Tyskland (Reichstag). |
Sachsen | ![]() Sachsen i Tyskland - plasseringskart © Kunnskapsforlaget
|
|
Sakramenter
- hellige handlinger |
Sakramenter. - hellige handlinger. Kirken hadde sju hellige handlinger som den kalte sakramenter. Det var dåp, konfirmasjon, skrifte, nattverd, brudevigsel, den siste olje og prestevigsel. Når kristne giftet seg, ble ekteskapet velsignet av kirken, og når døden nærmet seg, kom presten og" gav den siste olje. Hellig olje ble smurt på øyne, nese, munn og hender for å rense det døende mennesket. (Kristendomsboka 6) | |
Salmebok | salmebok, samling sanger til bruk under gudstjenesten. Den første eg. salmebok er Luthers fra 1524. Fra 1569 var presten Hans Thomissens salmebok den offisielle i Danmark-Norge; Kingos salmebok avløste denne i 1699. Under innflytelse av pietismen utkom en ny 1740, besørget av E. Pontoppidan. 1778 kom Den Guldbergske salmebok, preget av rasjonalismen; enda mer gjaldt dette Den evangelisk-kristelige Salmebog (1798). I 1869 ble Landstads salmebok autorisert til kirkebruk; revidert utg. av Gustav Jensen 1926. Samtidig med Landstad utarb. A. Hauge sin salmebok 1873. Foruten Landstads reviderte bruktes Nynorsk salmebok fra 1925. Liturgikommisjonen av 1965 foreslo en felles salmebok for Den norske kirke, utgitt 1985 som Norsk Salmebok; nytt salmeboktillegg tas i bruk fra sommeren 1997. | |
Sanksjonere
|
Sanksjonere , v., stadfeste, bekrefte,
godkjenne.
|
|
Skolastikk | Skolastikk , Skolastikk (lat. scholasticus, skolemessig), sammenfattende betegnelse for de teologisk-filosofiske lærer som behersket Europa i middelalderen. Skolastikken fant sitt grunnlag i kirkens trosbekjennelse og ble utviklet i forbindelse med de kirkelige skoler og universiteter. Det er likevel ikke bare tale om en forkledd teologi; filosofien på denne tiden oppfattet seg som teologiens tjener, avhengig av kristen tro. Filosofiens oppgave ble vesentlig ved resonnement å argumentere for riktigheten av de religiøse teser. Vi skiller gjerne mellom tre perioder: I) Den tidlige s. (800-1200) fremtrer i den karolingiske renessansen og varer til gjenoppdagelsen av Aristoteles. De fremste navn er Joh. Scotus Eriugena, Abelard, Anselm og Bonaventura. Filosofien og teologien var da bestemt av nyplatonismen og Augustin, og et av de sentrale problemer var om Platons idelære kunne aksepteres. Abelard utvikler s.s dialektiske metode, og Anselm fremsetter et bevis for Guds eksistens. 2) Høyskolastikken (1200-tallet) kjennetegnes ved gjenoppdagelsen av Aristoteles, universitetenes oppkomst og organiseringen av ordensvesenet. De fremste filosofer er Albertus Magnus, Thomas Aquinas og Duns Scotus. Med Aristoteles' filosofiske og vitenskapelige autoritet fikk kirken en konkurrent som gjorde det nødvendig med en klar bestemmelse av forholdet mellom åpenbaring og tenkning, mellom tro og viten. Særlig Thomas' system syntes for en stund a kunne forsone de stridende parter. 3) Senskolastikken (1300og 1400-tallet) kjennetegnes ved den innholdsløse ordkunst som giorde at "skolastisk" ofte blir brukt i nedsettende betydning. Disputasjonsformen ble karakteristisk for s., idet man gikk ut fra en oppstilt tese, argumenterte for den etter strengt oppstilte regler og gjendrev motargumenter, ofte med en snev av spissfindighet og ordkløveri. De mest kjente enkeltpersoner er William Occam og Nicholas d'Autrecourt som representerer det nominalistiske standpunkt i universaliestriden og hvor tro og viten ikke bare holdes strengt atskilt, men ikke lenger har noe med hverandre å gjøre. Tanken og troen går hver sin vei og dermed er grunnlaget for skolastikken borte. - I tillegg til dette taler man også om nyskolastikk i mange betydninger, som oftest synonymt med nythomisme, på 1900-tallet representert av bl.a. J. Maritain og E. Gilson. [Litt.: E. Gilson, "L'Esprit de la philosophie medievale" (1932); M. Grabman, "Geschichte der scholastischen Methode" (2 bd., 1909-11)] A.St. |
Skjærsilden | Skjærsilden. Kirken lærte at sjelen måtte renses for all synd før den kunne komme til himmelen. Renselsen foregikk i skjærsilden, som var et forferdelig sted. Tiden i skjærsilden kunne forkortes dersom presten leste sjelemesser for folk. Mange gav store gaver eller testamenterte deler av eiendommen sin til kirken for at presten skulle lese riktig mange sjelemesser for dem. Slik fikk kirken del i enda flere store rikdommer. Capelen: Kristendomsboka 6 . | |
Skrifte – bot | Bot
– skrifte. Minst en gang i året skulle
folk bekjenne syndene sine for presten. Det kaltes å skrfte. Presten kunne
da gi tilgivelse på Guds vegne. Han kunne også gi straff eller bot. Denne
boten kunne være å hjelpe fattige, be bestemte bønner, gi gaver til kirken
eller faste (la være å spise). Han kunne også pålegge folk å dra på
pilegrimsreise. (Kristendomsboka 6) |
|
Staupitz, Johann von |
Staupitz, Johann von, (ca. 1468-1524), tysk katolsk geistlig. Staupitz hjalp kurfursten av Sachsen ved grunnleggelsen av universitetet i Wittenberg 1502, og var professor der til han 1512 overlot sin lærestol til Luther. Som generalvikar for den groende gren av augustinereremittenes orden, var Staupitz Luthers foresatte og venn. I sypmati for Luther, nedla Staupitz sitt embette som generalvikar i 1520 og overlot det til ham. I 1533 ble Staupitz benediktinerabbed i Salzburg og tok her avstand fra Luther. | |
Suveren | suveren (av fr.), adj.: maktfullkommen, uinnskrenket, uavhengig; subst.: regjerende fyrste som ikke anerkjenner noen jordisk overherre; monark. - Suverenitet, overhøyhet. |
|
Tausen, Hans | Tausen, Hans, 1494-1561, dansk luthersk teolog og reformator, biskop i Ribe (1541), Luthers elev i Wittenberg; utgav bl.a. en Postil og en Psalmebog. | |
Teologi | teologi (av gr.), læren om Gud og guddommelige ting. Kristen teologi omfatter historisk teologi (bibelvitenskap, kirkehistorie/misjonsvitenskap), systematisk teologi (dogmatikk, etikk og konfesjonskunnskap) og praktisk teologi (metoder og midler). | |
Tetzel, Johann | Tetzel, Johann, ca. 1465-1519, tysk dominikanermunk; hans avlatshandel fremkalte Luthers 95 teser. |
Tortur |
Tortur (av lat.), legemlig eller åndelig
mishandling, særlig når den utøves som tvangsmiddel av politi, domstoler
eller andre myndigheter. Ble i eldre straffeprosess brukt av domstolene for
å tvinge siktede til å tilstå. For å kunne dømmes måtte han som regel senere
i fritt forhør fastholde sine tilståelser. Bruk av tortur er ikke offisielt
anerkjent noe sted, men er vanlig praksis i en lang rekke land. Forbud mot tortur er inntatt i FNs menneskerettighetserklæring (1948), Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950) og Genève-konvensjonen om behandling av krigsfanger (1949). Norge. T. overfor frie menn var ukjent i norrøn rett, men ble 1687 innført i Norge for majestetsforbrytelse og ved avhør av personer som allerede var dømt til døden for andre forhold (Norske Lov 1-18). Fikk liten praktisk betydning og falt bort ved forbudet i Grl. §96 mot «Pinligt Forhør». Psykisk press under forhør (3. grads forhør) kan også anta slike former at det kommer i konflikt med Grunnloven. Under den tyske okkupasjon av Norge 1940-45 ble tortur anvendt både av det tyske sikkerhetspoliti og av det norske statspoliti; i en rekke tilfeller var mishandlingen så grov at den mishandlede døde. |
|
Traktat | Traktat (av lat., skrift), religiøst småskrift; overenskomst med en fremmed makt. | |
Wartburg![]() |
Wartburg, borg fra middelalderen i
nordvestlige Thüringerwald, Tyskland, nær Eisenach, bygd av thüringske
landgrever på 1000-1100-tallet.
Luthers
oppholdssted 1521-22. Sangerkrigen på Wartburg, en konkurranse mellom navngjetne tyske diktere, skildres i middelaldersagn. |
|
Wittenberg | Wittenberg, by i Tyskland, Sachsen-Anhalt, ved elven Elben, n.ø. for Leipzig; 53 100 innb. (1994). Slott med slottskirke, hvor Luther 1517 slo opp sine 95 teser, og hvor han, Melanchthon og Fredrik den vise er gravlagt. Reformasjonsmuseum. | |
Worms |
Worms, by i Tyskland, Rheinland-Pfalz,
ved Rhinens vestbredd; 79 300 innb. (1994). Vinhandel (Liebfraumilch).
Mangesidig industri. Berømt domkirke fra 1100-tallet. Historie. Worms, romernes Civitas vangionum, en av Tysklands eldste byer, den første som ble fri riksstad, har vært sete for over 100 tyske riksdager. På riksdagen i 1521 ble Luther lyst fredløs. |
|
Zwingli, Huldreich | Zwingli, Huldreich (Ulrich), 1484-1531, sveitsisk reformator. Som prest i Zürich begynte han under innflytelse av Luther å arbeide med en kirkereformasjon. Zwinglis oppfatning fjerner seg fra Luthers særlig ved predestinasjonslæren og i læren om nattverden, som for godt skilte reformatorene ved religionssamtalen i Marburg 1529. Da Bern hadde sluttet seg til reformasjonen (1528), tok Zwingli, som også var blitt Zürichs politiske leder, opp kampen mot de katolske urkantoner. Falt i slaget ved Kappel. Calvin førte hans verk videre. |