De litterære konvensjonene som
Homer introduserte, ble senere til faste genredefinisjoner. Et homerisk
epos startet med en beskrivelse av temaet, en påkallelse av musen og hennes
svar, og handlingen begynte alltid
in medias res, et stykke uti.
Rekapitulasjon av det foregående kom på et senere tidspunkt. Historien måtte
alltid ha en helt av høy byrd og med edle hensikter. Det krevdes sjøreiser,
skipskataloger og slagscener. Gudene var ofte deltakere, og heltens dåder
omfattet en nedykking i underverdenen. Persongalleriet var vidt, mange hadde
sine monologer, og stilen var intrikat, opphøyet og full av verdighet. Det
siste har naturligvis avfødt mange parodier, for eksempel Holbergs Peder
Paars. Epostradisjonen har generert mange av de mest kjente verkene i vår
kultur.