Merkantilismen

Denne sekkebetegnelsen benevner både ideologien til handelskapitalismen i gründerfasen og den dominerende økonomiske filosofien på 1600-tallet. Men sin identifikasjon av rikdom med kapital, hadde merkantilismen lange røtter i oldtidens og middelalderens økonomiske tenkning. Å være rik, var å ha penger, og det betydde å besitte gull eller sølv. I dag ville vi si at merkantilistene la vekt på bytteverdi framfor nytteverdi. Merkantilismen blir ofte og relativt korrekt assosiert med framveksten av nasjonalstaten. De hadde en felles interesse i homogenisering av det indre markedet kombinert med sterk beskyttelse mot konkurranse utenfra. Merkantilismen ønsket både utjevning av lokale forskjeller og opphevelse av indre skranker, og sterk regulering av priser og lønninger.

Fra statens side var det vi i dag ville kalle en positiv handelsbalanse det avgjørende. Å eksportere flere varer enn en importerte, slik at statens forråd av edle metaller økte, var siktemålet. Å snakke om en statlig Midas-mani, er likevel litt fortegnet. Det dreide seg like meget om et instinkt for selvforsynthet, en aristotelisk eller stoisk autarkeia. Men i en tid da handel var den viktigste drivkraften i økonomisk utvikling, måtte nødvendigvis kumulasjon av penger bli det viktigste målet både på individuell og nasjonal rikdom. «Gull er en vidunderlig ting,» sa Columbus, «den som besitter det er herre over alt han ønsker seg. Med gull kan en til og med komme inn i Paradiset!»

Merkantilismen hadde åpenbart et for enkelt syn på opphavet til profitt. Med sin framhevelse av sirkulasjon framfor produksjon sto den også helt uforstående overfor enhver arbeidsverditeori. Men den representerte samtidig dødsstøtet mot feudaløkonomien og mot religionens forbud mot åger. Dens skjebne bekrefter samtidig Hegel og Marx' syn på historiens dialektikk: Dens suksess i kapitalismens tidlige fase skapte nettopp forutsetningene for sin egen opphevelse. For den framvoksende industrikapitalismen på 1700-tallet representerte merkantilismen ikke bare en foreldet økonomisk teori, men også det sterkeste hinder for videre framskritt.